Årsplan 2019-20

Årsplan for
Einerhaugen Barnehage SA!


Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i
barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet
samtidig som den skal si noe om hvilke tanker som er bakgrunnen for arbeidet
i Einerhaugen Barnehage. Planen skal gi en oversikt over den pedagogiske
virksomheten gjennom året og aktiviteter som er planlagt. Barnehagens
virksomhet og innhold styres i tillegg av «Lov om barnehager m/ forskrifter»
og «Rammeplan for barnehagen».

Innholdet er felles for alle avdelingene i Einerhaugen
Barnehage.


Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger
og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

I tillegg til årsplanen har vi utarbeidet en
Virksomhetsplan, med informasjon om pedagogiske arbeidsmåter, driftsform,
opptak, rammer m.m. Denne er nå til revurdering.


For mer detaljert informasjon til foreldrene tar vi i bruk
Its Learning, her ligger vi ut månedsplaner fra hver avdeling og felles informasjonsskriv.


Rammeplanen pålegger oss å se til at hvert enkelt barn skal få
opplevelser og erfaringer som støtter


sin utvikling av kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen
skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial og språklig kompetanse i
sammenheng. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av
egen kultur. Det skal være rom for skaperglede, undring og utforsking.
Foreldre og personalet har et felles ansvar for barnas trivsel og utvikling.
Både foreldre og barnet selv har rett til innflytelse i barnehagen.
Virksomheten skal foregå i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barn
har også rett til å uttrykke sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
Retten til medvirkning er


i tråd med FN barnekonvensjon.



Innhold:



Avdelinger og personalet


Vårt pedagogiske grunnsyn


Satsningsområder og vurdering av disse


Vennskap, lek og læring


Forebygging av mobbing


Samarbeid med barnets hjem


Danning


Flerkulturell barnehage


Overgang barnehage - skole


Barns medvirkning


Språkstimulering


Personalsamarbeid


Vurdering


Samarbeidspartnere


De 7 fagområdene


Tradisjoner og fester


Prosjektarbeid- forsøk


Temarbeid- temafest


Samarbeid på tvers av avdelingene


Barnehagekalender / ukeoversikt / oversikt aktiviteter


AVDELINGER OG
PERSONALET:



Styrer: Ellen Bratland


   


Avdeling Lurven 1- 3 år:

Pedagogisk leder: Ellen Karin Frafjord


Pedagogisk medarb: Kristin Gustafsson


Pedagogisk medarb: Evy Seim


Pedagogisk medarb: Ågoth Rognerud



Avdeling Mosepjusken 1-4 år:

Pedagogisk leder: Monica
Nordås / Carina Karlsen


Barnehagelærer: Maren
Nordheim


Pedagogisk
medarb: Penni Iryna Bakataya



Avdeling Lyngtusleren 2-6 år:

Pedagogisk leder: Mette Thunes


Pedagogisk medarb: Penny Aase


Pedagogisk medarb: Hind Younis



Avdeling Rotrasleren 2-6 år:

Pedogoisk leder: Kjersti Molland


Pedagogisk medarb: Inger Ask


Pedagogisk medarb: Sissel
Hauge/Christian Valdersnes



Avdeling
Blåmann/utegruppe 3-6 år:

Pedagogisk leder: Kenneth
Osvaag


Pedagogisk leder: Mari Kyte


Pedagogisk medarb: Erlend V Olsen



Vårt pedagogiske grunnsyn:


Vi ser på
barn som kompetente mennesker. Barn og voksne er samarbeidspartnere, med
dialogen som viktigste samhandlingsform. Ved å lytte til hverandre lærer vi
om hverandres behov, og på denne måten håper vi å kunne skape et trygt og
godt miljø som ivaretar både enkeltbarnet og hele barnegruppen.


Vi ønsker et
miljø som gir barna utfordringer samtidig som trygghet blir ivaretatt.
Gjennom oppdagelse, observasjon, prøving og feiling vil barna opparbeide seg
kunnskap om seg selv, andre og omgivelsene.


Leken er
barns viktigste uttrykksform, og gjennom lek, aktiviteter og gode opplevelser
stimuleres barna til læring og utvikling. Vi ønsker å bidra til at barna utvikler
et godt selvbilde.


Barnehage
skal være en arena hvor barn, foreldre og personal skal føle seg inkludert.
En barnehage med mangfold og rom for alle. Alle skal bli sett, hørt og tatt
på alvor

• Gi barna omsorg og trygghet slik at
de trives i barnehagen.


• Barna skal føle seg trygge i forhold
til de voksne på avdelingen og i resten av barnehagen.


• Utvikle barns kreativitet, vekst og
tilhørighet.

At barn opplever:


• Respekt


• Forståelse


• Å være verdsatt


• Å være ønsket


• At vi er glad i barnet


• Mestring


• Kreativitet


• Læring

Det er viktig
å legge forholdene til rette for lek, stimulere og hjelpe barna til å komme
inn i lek og samvær med andre barn.

Vårt miljø skal preges av:


Empati


Vennskap


Glede og
humor


Fysisk
utfoldelse


En lekende
holdning

Barnehagens
voksne:


Barnehagens
viktigste ressurs er dens medarbeidere. Læring foregår i det daglige
samspillet mellom mennesker. At personalets daglige arbeid med barna er
preget av omsorg og oppdragelse, er avgjørende både for hva barna opplever og
hvordan barna lærer og utvikler seg. Kvaliteten på samspillet i barnehagen er
helt sentralt for barnas mulighet til å utvikle et positivt selvbilde. I
Einerhaugen barnehage arbeider anerkjennende voksne som lytter, ser og
handler, har hjertelag og evne og vilje til refleksjon. De voksne må
prøve å se det fra barnets perspektiv og tilpasse sin kommunikasjon til
barnas utviklingsnivå. Kommunikasjonen mellom barn og voksne i barnehagen
skal preges av likeverd, ekthet, integritet og ansvarlighet.


Å observerer for å kunne støtte det enkelte
barnets utvikling, er et viktig hjelpemiddel.



Vi skal være voksne med vilje, lyst og engasjement til og stadig lære, endre
og utvikle oss sammen med barna



Vi skal være nysgjerrige, med-forskende og lyttende



Vi skal lære av barna



Vi skal være villige til å lære av hverandre

De gode voksne har:


• Omsorgsevne


• Innlevelsesevne


• Innsikt


• Refleksjonsevne


• Kreativitet


• Evne til anerkjennelse


• Være tydelige


• Ha humor og glede


• Evne til å lytte.



Pedagogikk
i hverdagen.


Pedagogikk
er læren eller vitenskapen om oppdragelse og undervisning. Målet med
pedagogikk i hverdagen er at vi har tydelig og trygge voksne som ser,
verdsetter og anerkjenner hvert barn daglig, slik at barna lærer å se,
verdsette og anerkjenne andre mennesker. "Barnehagen skal se omsorg og
oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i
sammenheng. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av
egen kultur. Alt dette er en del av innholdet i barnehagen og må ses som del
av en sammenvevd og kompleks helhet." "Barnehagens innhold skal utformes slik
at det kan oppleves meningsfullt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens
omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og
følelse av egenverd. Barnehagen må gi det enkelte barnet støtte og
utfordringer ut fra egne forutsetninger, og bidra til et meningsfullt liv i
fellesskap med andre barn og voksne." (Rammeplan for barnehagen 2006)



Hverdagsaktiviteter


For
å utvikle en grunnleggende kompetanse for barna, er det viktig med stor
bredde i erfaringer. I hverdagen får barna en mengde inntrykk og opplevelser
med basis i de ulike aktiviteter de er delaktige i. Mål og metoder må sees i
forhold til barnas alder og forutsetninger. Den sosiale og individuelle
læringen, så vel som den språklige tilegnelsen og forståelsen for
sammenhenger skjer i de daglige samværs- og omsorgssituasjonene.


Barnas
medvirkning til barnehagens innhold er medvirkende ved planlegging,
dokumentasjon og vurdering.



Metodikk/tiltak:


Dagsrytmen
er en rettesnor for det daglige arbeidet på avdelingene. De faste rutinene
gir barna oversikt og trygghet.


Smågrupper
med ulikt innhold brukes som metode for å dele inn barn slik at det enkelte
barn kan bli sett, få tid og konsentrasjon omkring et emne, få sine behov og
ønsker tilfredsstilt og få mer voksenkontakt. Ulike grupper kan være: musikk,
forming, natur og friluftsliv, barn og bøker, aldersrene lekegrupper ol.


Barnehagen
har en variert ukeplan med inne- og utelek, kreative opplevelser som forming,
musikk og drama, matlaging, turer i natur, nærmiljø og by.


Barnas
bursdager markeres for å gi barnet ekstra oppmerksomhet.


Åpenhet
omkring barns innspill med lyttende og imøtekommende voksne preger hverdagen.


Fellesarrangementer,
fellessamlinger, fellesturer og lignende er krydder i hverdagen.

Årsplanarbeid 2019/20


Personalet er godt i gang med
årsplanarbeidet for 2019/20. Vi er enige om å fortsette med tema; Bedre leke-
og læringsmuligheter i Einerhaugen Barnehage. Bergen kommune invitert oss i
fjor til å delta på prosjektet: Inspirerende leke- og læringsmiljø for alle
barn! Vi skal se på hvordan vi kan styrke leke- og læringsmiljøet i
barnehagen med utgangspunkt i barnehagens satsningsområder og barnegruppens
behov. Andre tema vil være- demokrati og medvirkning - makten i rommet,
Lekeinspirasjon og meningsfulle kontekster- å skape mening. Vi gleder oss!


Vårt satsningsområde er vennskap, lek og
læring:


En
vennerelasjon hos barn rommer både glede over å være sammen, opplevelse av å
skape mening sammen - og felles humor.


Vi vil legge til rette for at barna finner hverandre og
utvikler vennskap på samme avdeling, på tvers av alder og kjønn og på turer i
naturen.

Vennskap og lek er også viktig for utvikling av sosial
kompetanse. Samvær med gode venner er utviklingsmessige forløpere for god
tilpasning senere i livet.

Barnehagen
skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra
til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt
fellesskap. Vi utvikler sosial kompetanse i praksis gjennom konkrete
hendelser i hverdagslivet. I barnehagen er mange barn samlet, det gir barna
en unik mulighet til å tilegne seg sosiale ferdigheter i samspill med andre
barn og voksne.


Vennskap
er viktig for å motvirke mobbing, og voksne er viktige rollemodeller og
tilretteleggere for vennskap.


Vi
vektlegger:



  • Respekt for barnet

  • Verdsette barnet

  • Vise forståelse for barnet

  • Barnet skal føle seg ønsket og at vi
    er glad i det!

Metoder vi
vil bruke:



  • Blikkontakt

  • Positiv berøring

  • Gode opplevelser

  • Bruke navn

  • Medbestemmelse



Lek og læring:


Leken er
en viktig del av hverdagen i barnehagen. I leken oppdager barna verden og det
foregår mye læring og utvikling, særlig sosialt, språklig, emosjonelt og
kognitivt.


Barnehagen
skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Vi skal
støtte barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt
grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med
andre mennesker og med miljøet og er nært sammenvevd med lek.


Barn lærer
gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barns undring må møtes på
en utfor-drende og utforskende måte slik at det danner grunnlaget for et
aktivt og utviklendelæringsmiljø i barnehagen. Barnas egne interesser og spørsmål
danner grunnlaget for lærings-prosesser og temaer i barnehagen. Læring om seg
selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring, er
prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Personalet i barnehagen
må ha et aktivt forhold til barnas læringsprosesser. Det vil si at vi ønsker
å møte hvert enkelt barn der de er og støtte dem videre i sin utvikling.


Vi vil
legge til rette for god lek både inne og ute, slik at alle barn skal få
positive erfaringer, opplevelser og samspill med andre barn i lek. Den voksen
skal være til hjelp og støtte for barnet i leken, og eventuelt gå inn sammen
med barnet i leken, på barnets premisser. Leken utvikles i takt med barnets
alder og øvrige utvikling. Hos de aller minste ser vi parallelleken, der barn
har glede av å leke med det samme i nærheten av hverandre. Deretter utvikles
samleken som har flere elementer av samspill mellom barna og deretter vil
barna gradvis tilføre mer fantasi og roller inn i leken. I tillegg oppsøker
barn i ulike alder konstruksjonsleken, hvor barnet kan utvikle evne til å
tenke struktur, mønster, balanse, rom og form. Hver av lekeformene krever at
barnehagen skaper tid og rom og materialer for en god lek.


Barna i
barnehagen skal få oppleve glede, erfaring og mestring gjennom lek og
aktiviteter.


Leken er ett
mål i seg selv og den er frivillig. Lek er en dyp rotet og naturlig
utfoldelse for aktivitetens egenskyld. Leken er bearbeidelse av inntrykk og
opplevelser. Leken er samspill med andre. Lek er viktig.

* Lek styrker
selvtillit og selvbilde


* Leken
fremmer initiativ og fantasi


* Leken er
sosialt oppdragende


* Lek
utvikler språk og motorikk


* Lek er
spennende


* Lek skaper
humor og glede

Vi skal også jobbe med prosjektet: «Vennskap og
solidaritet med barn fra andre land» og følge opp «Handlingsplan mot mobbing»



Mobbing i barnehagen. Tiltak og
forebygging


I
Barnehagelovens §1 Formål står det at ¨Barnehagen skal møte barna med tillit
og respekt, og skal bidra til trivsel
og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap
og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide
alle former for diskriminering.



Definisjon av mobbing


Som barnehage
er vi forpliktet til å arbeide aktivt for å forhindre at barna i barnehagen
opplever at de blir mobbet. Men hva er egentlig mobbing? Regjeringen
utarbeidet et manifest mot mobbing, og en egen veileder som tar for seg
mobbing i barnehagen. Her defineres mobbing slik ¨Vilkårlig erting er ikke
mobbing. Konflikter og enkelttilfeller av slåssing og utestenging er heller
ikke mobbing. Vi snakker altså ikke om mobbing når barn plutselig blir sinte
på hverandre, tar leker fra hverandre eller springer opp i raseri over et
eller annet, mobbing er langt mer alvorlig enn dette¨.


¨Mobbing i
barnehagen dreier seg om at noen barn plages og fornedres systematisk.
Midlene som brukes kan være slag og spark, ignorering, utestenging og erting.
Men disse maktmidlene benyttes ikke tilfeldig, og de rammer ikke tilfeldig.
De brukes systematisk over tid og rammer gjerne ett enkelt barn på
avdelingen¨ (Barne- Og familiedepartementet, 2011, ss. 4-5).



Å forebygge mobbing


For å kunne
forhindre at mobbing forekommer, er et av de viktigste kriteriene at
barnehagepersonale er aktive og deltagende i barnas aktiviteter. Personalet
må ha oversikt over barnegruppen og det enkelte barn. Ved å delta aktivt i
barnas lek, vil personalet kunne fungere som veiledere for barna og
barnegruppen. Og vi vil være til stedet i situasjoner hvor mobbing kan
forkomme, og ta tak i det som skjer der og da før det utarter seg.


Personalet
skal også fremstå som gode rollemodeller for barna. Ved å ha en respektfull
og anerkjennende tone mellom kollegene, vil barna også oppfatte dette.


Som konkrete
forebyggingstiltak har vi blant annet grupper på tvers av avdelingene. Dette
vil kunne bidra til at alle barn får større muligheter til å finne venner med
felles interesser og knytte relasjoner på tvers av alder, kjønn og lignende.
Noe som igjen vil føre til økt trivsel for det enkelte barn. Ved å ha samlinger
med vennskap og følelser som tema, vil vi som personalet også kunne bidra til
at barna får en økt forståelse for de andre barnas følelser, og dernest å
utvikle empati, respekt og forståelse for det de andre barna måtte føle.


Gjennom god
og trygg tilknytning til barna, vil vi som personale også gjøre oss
tilgjengelig som støttespillere for barna. De vil da være trygge på at de kan
komme til oss dersom de opplever at de selv eller andre blir mobbet.


Vi må også ha
klare regler og grenser for hva som er akseptabel adferd og hvordan vi skal
behandle hverandre. Dette er viktig i alle relasjoner, som mellom barn,
mellom voksne og mellom barn - voksen relasjon.

Tiltak når mobbing forekommer


Observere og undersøke situasjonen.
Dersom krenkende atferd eller mobbing forekommer, skal personalet bruke tid
på observere situasjoner hvor partene er sammen.


• Samtale med
begge parter. Personalet skal gå i dialog med alle de involverte i
situasjonen, for å avklare hva som har skjedd, hvorfor og hvordan de ulike
partene har opplevd situasjonen


• Informere
foreldre/foresatte. Personalet skal ta kontakt med foreldrene/foresatte til
barna som har vært involvert i situasjonen. Dette for at barnet/a som har
vært utsatt for mobbingen/krenkende atferd, skal oppleve støtte både i
barnehagen og hjemme. Foreldre/foresatte til de som har utført
mobbingen/krenkende atferd skal i dialog med personalet komme til enighet om
hvordan de skal håndtere situasjonen.


• Oppfølging.
Personalet skal føre tett oppfølging av de involverte partene. Foreta
observasjoner, og ha jevnlig dialog med de berørte barna.


• Om
nødvendig søke råd/hjelp fra eksterne samarbeidspartnere. Dersom det stadig
oppstår situasjoner med mobbing/krenkende atferd, vil barnehagen søke råd og
hjelp hos ekstern ekspertise


• Videre
oppfølging. Personalet skal fortsette å ha dialog med de berørte barna og
foreldre/foresatte så lenge situasjonen vedvarer. Og dersom det vedvarer
gjennom barnehagetiden, skal barnehagen også informere skolen hvor de
aktuelle barna skal begynne.


Sjekkliste
om miljøet i barnehagen:


Er miljøet preget av gjensidig omsorg,
anerkjennelse og varme, eller preges det av mye erting og kritiske
kommentarer til og om hverandre? Er miljøet i hovedsak inkluderende, eller
preges det ofte av ekskludering av enkeltbarn? Er samspillet barna imellom
preget av klare sosiale hierarkier eller av likeverdighet og veksling
av hvem som bestemmer og hvem som til enhver tid får være med?


Er det en trygg og avslappet tone preget av
humor, spontanitet, oppmuntring og glede over hverandres mestring, eller er
miljøet snarere preget av prestasjonskrav og
konkurrerende holdninger til hverandre.

Forskrift om
miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 12


Brosjyre
"Mobbing i barnehagen"



Samarbeid med barnets hjem:

For å
tilby en god barnehage til barns beste er vi avhengig av et godt og nært
samarbeid med barnets hjem. Vi har fokus på fire verdier i vårt
foreldresamarbeid.


1)
Trygghet


Foreldre
har mange følelser rundt det å skulle forlate barnet sitt i barnehagen,
opplevelsen av at barnet er trygt og ivaretatt og sett på en god måte er
viktig. For å skape trygghet vil vi:



  • Ha en ærlig og tydelig daglig
    kommunikasjon med foreldrene

  • Følge opp foreldrenes innspill

  • Legge vekt på god kommunikasjon og
    samarbeid innad i personalet

  • Være tilgjengelige for barna

  • Bruke primærkontakter for å skape
    trygg tilknytning

2) Raushet


Oppstart i
barnehage er en stor forandring for barnet og det er mange mennesker å bli


kjent med,
rutiner man skal forstå og barnet skal finne sin plass i barnegruppa. Den


første
tiden i barnehagen behøver både barn og foreldre ekstra mye tålmodighet og


forståelse
- det skal vi som barnehagen by raust på!

For å
skape raushet vil vi legge vekt på:



  • At alle barn skal inkluderes, både
    nye og gamle

  • Raushet i møte med ulike foreldre og
    deres forventninger og behov

  • Å være rause med hverandre i
    personalet

3)
Ydmykhet


I møte med
barn og foreldre er det viktig å lytte og være ydmyk og ikke bare være


opptatt av
hva vi vet og kan og våre rutiner. Foreldrene kjenner sitt barn og vi vil
stille


gode
spørsmål.



  • Vi vil være lyttende i møte med
    foreldre og barn

  • Vi har alltid noe å lære

4) Det
unike barnet


Hvert barn
skal kjenne seg unikt og velkommen. For å oppnå det vil vi:



  • Hver dag la alle barn få høre navnet
    sitt brukt positivt

  • Hver dag la alle barn oppleve
    positiv fysisk kontakt fra voksne

  • Hver dag la alle barn oppleve
    positiv øyenkontakt fra voksen

  • Bruke god tid på å bli kjent

Barnehagen
tar initiativ til følgende møtepunkter. Utover dette kan foreldre selv ta
kontakt dersom det er behov for det.



  • Daglig samtale ved henting og
    levering

  • Samtale mellom foreldre og
    kontaktperson ved oppstart i barnehagen

  • Utviklingssamtaler

  • Foreldremøte


Danning:


Danning er
en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å
reflektere over egne handlinger og væremåte. Danning skjer i samspill med
omgivelsene og med andre. Og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk
og demokrati. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å
håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og
nysgjerrig til omverden og til å se seg selv som et verdifullt medlem av at
større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn
omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering, samtidig rommer danning
alt dette. Barn må få utfordringer og mulighet til å utvikle kunnskaper og
ferdigheter. De må få støtte til å handle omsorgsfullt og gjøre etisk
begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige
utvikling.


I
Einerhaugen Barnehage jobber vi med danning gjennom:



  • Voksne som er lydhøre for barnas
    innspill og behov.

  • Betydningsfulle voksne som både
    støtter og utfordrer barnet.

  • Bevisst arbeid med rammeplanens 7
    fagområder.

Flerkulturell barnehage og kultur:


Vi ønsker
fellesskap og inkludering av det enkelte barn i gruppen. I det ligger blant
annet respekt, likeverd og anerkjennelse.


I følge
rammeplanene skal vi arbeide for å utvikle interesse og respekt for mennesker
med ulik kulturell bakgrunn og religion. I arbeidet med det ukjente legger vi
grunnlag for at barn kan vokse opp med vidsyn og respekt for mangfold i
samfunnet. Barn som får positive erfaringer av ulike kulturmøter i barnehagen
vil ta dette med seg videre i livet.


Kultur
handler om arv og tradisjoner. Det innebærer å skape, levendegjøre, fornye og
aktualisere. Kultur beskrives som den måten menneskene har ordnet sin
tilværelse på. Mange av barna i barnehagen vil vokse opp med to eller flere
kulturer som en del av sin identitet. Det er større likheter mellom
menneskene enn forskjeller. Det er derfor like viktig å arbeide med likheter
som med forskjeller i kulturer.



Felleskap og mangfold


Barnehagen
har en lange tradisjon med Internasjonalt arbeid, gjennom Forut. Visjonen er
" Å glede oss over felleskapet og mangfoldet". Dette skjer i sept/ oktober og
avsluttes med Høstfest/Forutkafe!


Vi legger
vekt på to verdier; toleranse (vennskap, forståelse og likeverd) og
nysgjerrighet på det ukjente. Dette gjøres gjennom smaker, lukter, musikk,
dans, fortellinger og eventyr.



Overgang barnehage - skole:


De eldste
barna i barnehagen får et helt spesielt år i Einerhaugen Barnehage. De har nemlig
tilgang til egen minibuss og en 9 seter til dispensasjon. Dette gjør at de
kan dra på fantastiske oppdagelsesturer i Bergen/omegn. Friluftsliv står
øverst på planen, samt kunnskap om dyr, fugler, fisk, innsekter og naturen i
sin helhet. Ikke minst er det populært med overnattingstur til Herdla, der
bl. annet nyfødte kalver, fisk, krabbe og ørn venter på oss.


Det siste
året er og et forberedende år til skolestart. Målet er å skape positiv
forventning til skolestart. Vi vektlegger at opplegget i gruppen Blåmann skal
være utfordrende, lærerike og skole forberedende.


Noen tema



  • Tallkjennskap

  • Kjennskap til alfabetet

  • Begreper (ordlyd og forståelse)

  • Høytlesing

  • Trygg trafikk (Vi bruker materialet
    om beltedyret Tarkus og vennene hans)

  • Brannvern

  • Demokrati og medvirkning

  • Førskoleklubben er med i
    planleggingen av arrangement i barnehagen. Barna får trening i å
    uttrykke egne ønsker og delta på en konstruktiv måte. De får trening i å
    komme til enighet og å ta ansvar.

  • Kroppen vår

  • Ta ansvar for egne ting

  • Ta hensyn til hverandre

  • Empati

  • Vennskap

Vi legger
opp til et besøk på Skranevatnet/Aurdalslia skole i løpet av våren. Forskning
viser at det


viktigste
er ikke hvilken skole de besøker, men at barna får erfaring med hva en skole
er og


hvordan
den kan se ut. Vi tar kontakt med skoler der det er behov for
overgangssamtale og


informasjons-overføring.
Dette skjer alltid etter foresattes samtykke.


Barns medvirkning


Barn har
rett til medvirkning i barnehagen, det innebærer at alle barn skal vi sett og
hørt utifra ønsker og behov. Det er viktig å vise at vi tar barn på alvor og
lytter til hva de har å si. De skal oppleve at de har innflytelse på dagen.


I
barnehagen får barnet blant annet medvirkning i:



  • Barn blir hørt og respektert i
    daglig kommunikasjon

  • Vi jobber med utgangspunkt i barnas
    spor og interesser.

  • 5 åringene deltar i planlegging av
    de ulike arrangementene. Blant annet har de litt ekstra ansvar for Lucia
    feiringen i barnehagen, sommerfest og Forut-kafe.

Personalsamarbeid og kompetanseheving:


Einerhaugen
Barnehage skal være et godt sted å arbeide. Vi jobber kontinuerlig for
åpenhet og kommunikasjon innad i personalgruppen. Hele personalgruppen er en
ressurs for huset. Det er derfor viktig å få fram den enkeltes kompetanse og
interesser.


Årlige
gjennomfører vi medarbeidersamtale, jobbsamtale og mer uformelle samtaler. I
tillegg har vi avdelingsledermøter ca hver annen uke, og avdelingsmøter etter
behov. Vi har og personalmøter på kveldstid og 5 planleggingsdager i året.
Disse dagene går ofte til kursing og ellers til intern planlegging og arbeid
på den enkelte avdeling.


Vi ønske å
være en barnehage i utvikling, og driver systematisk veiledning og kompetanse
heving.


Det gjør
vi gjennom:



  • Fast veiledning av nyutdannede barnehagelærere

  • Rolleavklaringsmøter for ansatte i
    barnehagelærerstilling

  • Faglig fokus på ledermøter

  • Veiledning ved behov

  • Hele personalet deltar på relevante
    kurs på planleggingsdagene.

Mål:


• Ansatte som
trives på jobb.


• Ansatte som
er positive og gir av seg selv.


• Ansatte som
er trygge og som kan samarbeide med alle.


• Ansatte som
gir råd og ansvar til andre, også nye medarbeidere.



Arbeidsmåter:


• Gjøre
hverandre oppmerksom på hvor viktig rolle alle og enhver har.


• Jobbe for å
ha en god tone oss imellom!


• Skille
mellom det private og det profesjonelle, vi er på jobb.


• Jobbe for å
få en positiv innstilling hos oss, ved å ta opp temaet, minne hverandre på
det, gå foran med et godt eksempel osv


Unngå
kritiske uttalelser og utvetydige meninger der det ikke hører hjemme.


Det gjør noe
med alle å måtte høre! Enten en ønsker det eller ikke.



Vurdering:


I løpet av
året vurderer og evaluerer personalet sitt arbeid kontinuerlig. Vi vil også
ta i bruk observasjoner; hvem, hva og hvordan diskuteres. Barna skal høres,
bruk av barneintervju kan være et godt hjelpemiddel.


Det
evalueres i forhold til;


Pedagogisk
innhold


Barn/barn
- Barn/voksen - Voksen /voksen - Voksen/foreldre


Evalueringsarbeid
tydeliggjør behov for endringer og videreutvikling av barnehagens


virksomhet.
Det gir oss jevnlig mulighet til å være selvreflekterende og stille kritiske


spørsmål.

Hver måned
sendes det ut månedsplan/brev, hvor personalet sier noe månedens planer og om
hvordan det gikk forrige måned, hvilke spor/interesser vi ser hos barna og om
vi eventuelt skal jobbe videre med det vi jobbet med sist måned. I tillegg
kommer det bursdager, spesielle beskjeder og ting som vi feirer. Ellers kan
foreldre finne dokumentasjonene på oppslagstavlene, og ikke minst inne på
itslearning- på hvilke prosjekter som jobbes med.

Våre samarbeidspartnere:


Pedagogisks
psykologisk tjeneste (PPT): Det kan søkes om spesialpedagogiske midler


Tidlig
innsats (TI): Barnehagen kan søke veiledning vedrørende enkeltbarn eller
barnegruppa


Senter for
flerspråklige barn og unge (FBU): Vi søker om tospråklige assistenter til
støtte i


norskutvikling


Helsestasjonene
og Helsestasjonens familiesenter: Bistår med råd og veiledning


Barnevernet:
Barnehagen har meldeplikt til barnevernet ved bekymring, men kan også drøfte


saker
anonymt



De 7 fagområdene:


I løpet av
barnas tid i barnehagen, fra oppstart til slutt ved skolestart, skal vi jobbe
med de 7 fagområdene. Hva og hvordan avhenger av barnas alder og modning, men
vi vil prøve å ha en progresjon i arbeidet. En del av fagområdene vil vi ta
som prosjekt. I år vil vi for eksempel ha temaarbeid: De 7 verdensdelene. Her
kan vi f.eks få inn språk, kultur og naturfag. Om høsten har vi tema om barn
fra andre land, meg selv, vennskap/mobbing, arbeidsplasser i nærmiljøet osv.
Om vinteren har vi prosjekt om ant, rom og form. Våren er det planting,
forsøk, tema om fugler/trær/blomster osv. Bare på en tur er vi innom flere
mål ang kropp, bevegelse og helse. Osv.


For å se
progresjon i temaene har vi laget mål for hver aldersgruppe, innen hvert av
de 7 fagområdene. Ved årets slutt vil vi vurdere mål og metode. Hva har vi
fått gjennomført? Hvordan gikk det og hva vil vi forandre til neste år.


Under hvert
fagområde finner dere informasjon om hvordan vi jobber med de ulike
aldersgruppene innenfor de ulike fagområdene.

Kommunikasjon, språk og tekst:


Gjennom
kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna:


• Lytter, observerer og gir respons i
gjensidig samhandling med barn og voksne


• Videreutvikler sin begrepsforståelse
og bruker er variert ordforråd


• Bruker sitt språk for å uttrykke
følelser, ønsker og erfaringer til å løse konflikter og å


skape positive relasjoner i lek
og annet samvær


• Får et positivt forhold til tekst og
bilde som kilde til estetiske opplevelser og


kunnskaper, samtaler og som
inspirasjon til fabulering og nyskapning

Vi benytter
TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling). Det er et observasjonsverktøy
som kartlegger barns språkutvikling. Det hjelper personalet til å fokusere på
barns språkutvikling. Skjema brukes når vi eller foreldre, evt PPT/skole
ønsker det. Da vil vi i utviklingssamtaler gå gjennom skjema slik at
foreldrene får et bilde på hvor barnet er språklig. Skjema tar for seg
områder som samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig
bevissthet, uttale og ord produksjon. Alt ut fra alder. Det er et internt
dokument for personalet. Dersom dere ikke ønsker at vi gjennomfører tras på
ditt barn, vær da vennlig å gi beskjed til personalet.


De fleste som
har lest for barn i førskolealder har merket seg at de ofte liker å lese
samme bok om og om igjen, og at de er fulle av spørsmål og kommentarer til
bildene i boken og handlingen. De har også ofte assosiasjoner til eget liv
gjennom bøker. Dialogisk lesing handler om å fremme denne type aktivitet
rundt billedbøker hos barn i dialog med en voksen. Dialogisk lesing brukes
hovedsakelig i alderen 2-4 år (eller kanskje andre aldersgrupper dersom det
er andrespråk-lærende eller barn med spesielle behov).


I dialogisk
lesing bruker man en billedbok som utgangspunktet for interaksjon mellom barn
og voksen. Metoden er egnet for små grupper på 3-5 barn. Den voksne skal
spille en mer aktiv rolle enn man vanligvis gjør i høytlesing, hvor den
voksne leser høyt uten dialog eller bare fra tid til annen stiller et
spørsmål til innholdet i boken.


Hovedfokuset
i dialogisk lesing er altså ikke egentlig lesingen i seg selv (siden svært få
barn i alderen 2-4 forstår lange komplekse tekster), men samtalen mellom
barna og den voksne. Gode bøker for dialogisk lesing har mange bilder med
detaljer og ikke nødvendigvis mye eller kompleks tekst.)

Gjennom
dialogisk lesing får vi jobbet systematisk med fagområdet; kommunikasjon,
språk


og tekst.
Dialogisk lesing handler om å lese bøker flere ganger, og samtale med barna
om


bøkene.
Forskning viser at det å snakke med barna om innholdet og språket i boka gir
bedre


resultat i
forhold til barns språkutvikling og språkforståelse.

0-2 år


• Daglig tilgang til enkle bøker/
billedbøker/ pekebøker


• Rim/regler/sanger.


• Tilgang til ulike puslespill.


• Fokus på tidlig
samspills-ferdigheter


• Samlingsstund med korte historier
med konkreter


• Aktiviteter som stimulerer
munnmotorikk


• Sette ord på følelser

3 år


• Daglig tilgang til bøker med tekst,
lengre fortellinger


• Bruk av memoryspill


• Bli kjent med sin egen bokstav


• Bli kjent med tall 1-2-3, knyttet
til konkrete rim/sanger/regler


• Bruke Snakkepakken med fokusord og
tema-samlinger som styrker ordforråd


• Fokus på begreper om farger,
mengdeord, kontrastord


• Dialogisk lesning


• Bruk av pc/smartskjerm, med spill
som fremmer ordforråd

4 år


• Daglig tilgang til bøker med tekst,
lengre fortellinger


• Bruk av spill som krever samarbeid
og konsentrasjon


• Rim/regler/sanger.


• Samlingsstund med lengre historier


• Dialogisk lesing


• Bruk av tallrekken og tilgang på
materiale med tallsymbol


• Tilgang på materiale med alfabetet


• Fokus på begreper om antall, rom og
form


• Gjenkjenne ordbilde av eget navn

5 år


• Høytlesning fra bøker uten
bilder/fortsettelseshistorier


• Bruk av spill som krever samarbeid
og konsentrasjon


• Mer avanserte rim og regler, barna
får lage egne rim


• Barna skal få lage egne historier og
bøker med bilder og tekst


• Bruk av Språksprell


• Oppøve evnen til å forstå humor og
lek med språket; vitser, rimord og gåter


• Kunne utføre beskjeder der flere
handlinger skal utføres


• Kunne skrive sitt eget navn


Kropp, bevegelse og helse:


Gjennom
arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna


• Får en positiv selvoppfatning
gjennom kroppslig mestring


• Skaffe seg gode erfaringer med
varierte og allsidige bevegelser og utfordringer


• Videreutvikle sin kroppsbeherskelse,
grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet


• Får gode erfaringer med friluftsliv
og uteliv i ulike årstider.


• Utvikle gleden ved å bruke naturen
til utforskning og kroppslige utfordringer og få en forståelse av hvordan en
bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen.


• Utvikler forståelse og respekt for
egen og andres kropp og at alle er forskjellige.


• Får kunnskap om menneskekroppen og
forståelse for betydningen av gode vaner og kosthold.

0-2 år


• Oppleve mestring i å krabbe, rulle,
krype, gå på variert underlag


• Bevisstgjøring av egen kropp, navngi
kroppsdeler


• Turer i nærmiljøet


• Sangleker/ bevegelsesleker


• Bruk av rytmeinstrumenter


• Dans og bevegelse


• Stellesituasjon brukes til
rim/regler og humor om kropp


• Inspirere til potte/dotrening


• Selvstendighet og vane for å vaske
hender


• Bruk av små baller


• Oppleve glede i ulike typer vær

3 år


• Hinderløyper inne og ute


• Økende selvstendighet i hygiene


• Bruk av baller i ulike størrelser


• Fokus på å løfte, dra og dytte på
naturmaterialer i skogen


• Barna skal oppleve økende mestring i
påkledning


• Ha kropp som tema og utforske
kroppens ulike funksjoner


• Fast turdag hver uke - utvide
horisonten etterhvert


• Øve på å hinke og hoppe med samlede
ben

4 år


• Klare å kle på seg selv


• Selvstendig i hygiene


• Kunne smøre sin egen mat


• Fokus på sunt kosthold og gode
matvaner og forstå litt om næring


• Bruke skogen til å klatre og å løpe
i ulendt terreng


• Fokus på ulike måter å styrke
balanse i barnehagen og i naturen


• Gode matvaner og hygiene


• Sangleker


• Fast turdag hver uke


• Tur til Fysak


• Kjenne glede over ro og hvile

5 år


• Utvide forståelse for ernæring og
helsegevinster


• Grunnleggende førstehjelp og bruk av
nødnummer


• Lage mat på tur


• Bruk av hoppetau


• Regellek og ulike idretter med lag


• Sykkelrenn/ Stafett el.l


• Tur til Fysak


• Gå en langtur en gang i uken, for
eksempel Smøråsen rundt, Fanafjellet opp, tur rundt Hordnesskogen ol.


• Fokus på finmotoriske øvelser som
klipping (lage collage) og et godt blyantgrep

Kunst, kultur og kreativitet:


Gjennom
arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna
får ulike erfaringer innen kunst, kultur og kreativitet. De skal og:


• Styrke sin kulturelle identitet og
sitt personlige uttrykk.


• Ta i bruk fantasi, kreativ tenkning
og skaperglede


• Utvikle sin evne til å bearbeide og
kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet.


• Utvikle elementær kunnskap om teknikk
og form for å kunne utrykke seg estetisk i musikk, sang dans og drama.


• Opplever at kunst, kultur og
estetikk bidrar til nærhet og forståelse

0-2 år


• Fokus på sanseopplevelser med ulike
materialer


• Presenterer ulike materialer, som f
eks fingermaling, modellerkitt ol- og teknikker i formingsaktiviteter


• Være opptatt av å stimulere barnas
fantasi og kreativitet.


• Gi dem sanseopplevelser


• Dramatisere et eventyr, f. eks
Bukkene Bruse


• La barna bli kjent med norsk kultur
gjennom eventyr, sanger, rim og regler.


• La dem få bruke rytmeinstrumenter

3 år


• Sang, musikk, dans og bruk av flere
instrumenter


• Fokus på de kulturer og land som er
representert på avdelingen.


• Glede over å bruke
gjenbruksmateriale til kreative prosesser, lage ting


• Rikelig med utkledningstøy- plass
til rollelek


• Bli kjent med farger og blanding av
farger


• Bruk av naturmateriale - gjerne lage
en utstilling

4 år


• Tilgjengelig formingsmateriell i
barnas synsfelt.


• Deltakelse på kulturelle
arrangementer i nærmiljøet og i barnehagen


• Bli inspirert av en kjent kunstner/
kunstprosjekt


• Bli inspirert til utvidelse av
rollelek


• Få mulighet til å framføre et
eventyr/forestilling/historie


• Oppleve teater/ se en forestilling


• Oppleve å spille instrument i
samklang med andre barn


• Få erfaring ang Fargelære,
primærfargene rød, blå og gul

5 år


• Bruk av ulike materialer og
teknikker i formingsaktiviteter.


• Lett tilgjengelig formingsmateriell
som barna kan hente selv


• Oppleve kulturelle arrangementer i
nærmiljøet og i barnehagen


• Opptatt av å stimulere barnas
fantasi og kreativitet.


• Lære om de ulike land og kulturer
som er representert på avdelingene


• Bli kjent med en komponist og
oppleve klassisk musikk - Siljustølprogrammet


• Få kjennskap til ny/gammel
arkitektur

Natur, miljø og teknikk:


Gjennom
natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna


• Blir kjent med naturen.


• Opplever gleden ved å ferdes i
naturen få innsikt i samspillet i naturen.


• Får erfaring og kunnskap om dyr og
vekster.


• Lærer å iaktta, undre seg,
eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske
verden.


0-2 år


• Bruke naturmaterialer i
formingsaktiviteter.


• Korte turer i nærmiljøet


• Fokus på naturopplevelser i barns
synsfelt som insekter, blomster, bær, snegler osv


• La barna få tid til å undre seg over
det vi finner underveis


• Bevistgjøring om vær


• Lukt og lyder i naturen


• Prosjekt: Vann- hvordan ulike
gjenstander forholder seg i vann, hva synker? Hva flyter?

3 år


• Bevistgjøring om årstidene


• Bruke skogen til ulike opplevelser


• Bli kjent med hvilke dyr som beveger
seg i nærmiljøet


• Lære å ha respekt for naturen, ikke
ødelegge en maurtue eller drepe småkryp


• Bruke forstørrelsesglass i naturen


• Naturfaglige eksperimenter med
vann/is/smelte/damp/koke

4 år


• Lage mat i naturen


• Delta i ryddeaksjon.


• Bevisst bruk av naturen når vi er på
tur gjennom å ta med søppel tilbake fra tur.


• Forståelse for miljøvern


• Fokus på å ta vare på naturen


• Bli kjent med fuglelyder


• Bli kjent med navn på trær og
vekster i nærmiljø


• Naturfaglige eksperiment med fokus
på vekt, mengde og lengde og volum


• Bli kjent med prosessen å plante,
vanne og gro


• Fokus på teknikk i umiddelbar
nærhet, av og på knapp, vannkran, lysbryter mm

5 år


• Barna får oppleve naturen og undre
seg over naturens mangfold.( Eks: Prosjekter om dyr/ insekter/ natur).


• Lengre turer i nærmiljøet.


• Vi sår/planter


• Bruke kunnskapsbøker og faktabøker
for å forstå mer om naturen


• Kunnskap om hvor mat kommer fra


• Bli kjent med ulike dyrespor som
finnes i nærmiljø/turskogen


• Ta i bruk tekniske hjelpemidler.


• Ulike typer naturfaglige forsøk
flettes inn i tema som jobbes med gjennom året, f eks Når fryser vann til is?
Hva skal til for at et frø skal spire osv.


• Besøke VilVite


• Bruk av pc til å finne informasjon

Etikk, religion og filosofi:


Gjennom
arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna


• Erfarer at grunnleggende spørsmål er
vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler
og fortellinger.


• Tilegner seg samfunnets
grunnleggende normer og verdier


• Utvikler toleranse og interesse for
hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs
eller livssynsmessig tilhørighet.


• Får innsikt i kristne grunnverdier
og deres plass i kulturen


• Får kjennskap til kristne høytider
og tradisjoner


• Får kjennskap til tradisjoner
knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i
barnegruppen


• Blir kjent med religion, etikk og
filosofi som del av kultur og samfunn

0-2 år


• Legge grunnlag for utvikling av
respekt og toleranse for andre


• Fokus på vennskap og empati


• Forstå mitt og ditt- hjelpe til i
konfliktsituasjoner, finne bra løsninger


• Være med på prosjektet: «Forut» -
barn i andre land


• Filosofere på et enkelt nivå

3 år


• Snakke om barnas ulike religiøse
høytider med utgangspunkt i barnets erfaringer


• Bli kjent med de kristne høytidene
gjennom bruk av fortellinger og sanger og symboler


• Delta på julegudstjeneste i kirken


• Bruke bøker for å stimulere til
filosofiske samtale

4 år


• Bli kjent med verdiene som finnes i
de kristne høytidene


• Ha bøker tilgjengelig som har fokus
på filosofi


• Gi høytider og merkedager en
historisk forankring


• Oppleve glede over mangfold

5 år


• Fokus på konfliktløsning og egne
etiske vurderinger


• Tilrettelegging for undring og
samtale omkring ulike religioner og livssyn


• Internasjonalt perspektiv på kristne
høytider - hvordan feires f.eks jul i andre land?


• Fokus på likeverd og toleranse og
rettferdighet


• Forståelse av innhold i begreper som
rett og galt - hvorfor er noe rett og galt?


Nærmiljø og samfunn:


Gjennom
arbeidet med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna


• Utvikler tillit til egen deltakelse
i og mulighet til påvirkning av fellesskapet.


• Erfarer at alle mennesker, uansett
alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap.


• Blir kjent med og deltar i samfunnet
gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet.


• Opplever at det tas like mye hensyn
til gutter og jenter.


• Blir kjent med noen historiske
endringer i lokalmiljø og samfunn.


• Utvikler forståelse for ulike
tradisjoner og levesett.

0-2 år


• Tema: Meg selv, familien min. Hvem
er jeg, hvor bor jeg og hvem er familien min


• Forskjell og likhet mellom gutter og
jenter.


• Bli kjent med andre tradisjoner og
levesett (Forut)


• Brannvernuke

3 år


• Bli kjent med lekeplasser i nærmiljøet


• Mestre turtaking


• Bil kjent med familiene på
avdelingen, ulike hus, ulike familier


• Bli kjent med andre tradisjoner og
levesett (Forut)


• Brannvernuke

4 år


• Ta buss/bybane til byen/ Fysak


• Handle på butikken i nærmiljøet


• Medvirkning på felles arrangement


• Kunne navn på måneder og ukedager


• Bli kjent med andre tradisjoner og
levesett (Forut)


• Brannvernuke

5 år


• Få varierte erfaringer av hva som
finnes i nærmiljøet


• Ha kunnskap om Bergen


• Besøke skolene i nærmiljøet


• La barna bli kjent med andre land og
deres utfordringer


• Har en aktiv rolle på Forutfesten, i
forhold til salg av produkter.


• Forståelse for natur og landskap i
nærmiljø (by og land)


• Bli bevist likestilling mellom kjønn


• Delta i planlegging av arrangement
og oppleve demokratiske prosesser og å ta ansvar


• Bli kjent med klokka og tidsbegreper


• La barna erfare demokrati, at et
flertall kan overprøve den enkelte. La de bli presentert for flere valg og la
dem erfare konsekvensene av de valgene de har tatt.


• Turtaking, lære å lytte til
hverandre og selv ytre


• Brannvernuke

Antall, rom og form:


Gjennom
arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna


• Opplever glede over å utforske og
leke med tall og former


• Tilegner seg gode og anvendbare
matematiske begreper


• Erfarer, utforsker og leker med form
og mønster


• Erfarer ulike typer størrelser,
former og mål gjennom å sortere og sammenligne


• Erfarer plassering og orientering og
på den måten utvikler sine evner til lokalisering

0-2 år


• Sortering av leker og materiell
(farger, størrelse)


• Rim, regler, sanger og eventyr med
fokus på telling/tall/mengde/rekkefølge


• Se på størrelser, liten-mellom og
stor: F eks Bukkene Bruse


• Variert materiale til
konstruksjonslek, puslespill og byggklosser

3 år


• Deltakelse i borddekking


• Visuelle erfaringer med geometriske
figurer, leter etter former i naturen


• Visuell tilgang på tallsymboler


• Delta i baking


• Erfare sortering og kategorisering


• Kims lek

4 år


• Fokus på matematiske begreper
(kvadrat, sirkel, liten/stor osv).


• Bruk av mattekassen


• Vi bruker telleregler og sanger,
eventyr: Geitekillingen som kunne telle til 10


• Bygger med duplo/lego


• Vi sorterer i former etter
størrelser og former gjennom rydding av leker


• Vi besøker VilVite

5 år


• Tilgang til spill som yatzy, kort og
terningspill


• Bli kjent med sjakk


• Tilgang til materiale/spill som
stimulerer til å oppøve matematikk


• Bli kjent med bruk av kart


• Kunne egen adresse med husnummer


• Bruke mattesekken


• Vi besøker VilVite


• Lære begrepene; Sirkel, kvadrat og
rektangel


• Gjenkjenne geometriske former i
natur og nærmiljø (formjakt med kamera)


Dokumentasjon:


Gjennom
dokumentasjon vil vi synliggjøre hverdagen i barnehagen. Dokumentasjon gir
rom


for gode
samtaler mellom barn og voksne, og gir foreldre innblikk i hverdagen. Internt
i barnehagen brukes også dokumentasjonen til å vurdere det arbeidet som blir
gjort.


I Einerhaugen
Barnehage dokumenterer vi gjennom:


• Foto


• Tekst


• Ulike IKT verktøy, som PC og Ipad


• Utstillinger

Andre områder vi vektlegger:

Språkstimulering:


Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns
liv. Språk har stor betydning for den følelsesmessige, sosiale og
intellektuelle utviklingen. Språk læreres ikke automatisk ved at barn
oppholder seg i barnehage eller skole. Så enkelt er det ikke. Å lære språk
tar tid, og det er ikke nok å høre det. Dersom språk skal utvikles, må barna
føle at det er nyttig for dem. For at de skal få lyst til å bruke språket, og
stadig beherske det bedre, må det være i språklig samspill med andre barn og
voksne. De må erfare at de forstår, og at andre ser på dem som
samtalepartnere. Da vil de kunne spørre, svare og fortelle.


Det er nødvendig med felles begrepsforståelse for at vi
skal forstå hverandre. Når vi snakker sammen, er vi avhengig av at vi legger
det samme i det vi sier. Mange barn oppfatter ikke meningsinnholdet, fordi de
ikke har tilegnet seg nok begreper. De kan gjerne delvis forså, men skjønner
ikke hva hvert ord betyr. Det å få et ordforråd er ikke bare evnen til å si
ordene. Barn må lære hva ordene betyr og hva de står for.

Det å lære seg et begrep er en komplisert læringsprosess.
Barn vil ikke tilegne seg og bruke begrep bare fordi de hører dem ofte.
Begrepet må først og fremst være noe meningsfylt og nødvendig for barns
hverdag. De må ha interesse av å lære det, og dernest må de få erfaring med
begrepet. Først da vil ordet få mening og bli et forståelig begrep.


Barn lærer de hverdagslige begrepene i forbindelse med
situasjoner i "her og nå" opplevelser. Innlærte begrep fra hverdagen er
grunnlaget for å forstå og bruke språket. Språklig tilegnelse bør foregå hele
dagen, i alle situasjoner. Et ord må sies mange ganger før det blir nyttig.

Barn med forskjellig morsmål, alder og språkforståelse er
avhengige av at voksne skaper og tilrettelegger et språklig utgangspunkt for
dem. Det er en god støtte å få oppleve språket gjennom flere sanser. Ved å
bruke tredimensjonalt materiell for å synliggjøre et ord, vil barna få en
variert informasjon om nye begreper gjennom syn, hørsel og følesans. Se,
høre, bevege seg, ta på ting og gjøre noe med ting. Når vi forstår det vi
hører og ser, er det ikke til å unngå at vi får en forståelse av språket.
Uansett morsmål, så leker de fleste barn. I leken vil barn møtes og oppleve
fellesskap. Leken blir dermed en viktig innfallsport. For at barn skal bli
engasjerte og få tro på seg selv, er det viktig at den voksne er leken og
viser entusiasme og glede. En metode som er mye brukt, TPR (Total Physical
Respons) går ut på å svare med kroppen. Språket knyttes til handling, f. eks
klapp på hodet!, Legg katten i sekken! Kjør bilen under stolen! Da kan barna
vise at de har forstått uten selv å si noe, og ikke minst, de opplever
mestring meget tidlig i språktilegnelsen. Det er faktisk på denne måten vi
som små barn lærer vårt eget morsmål.


De fleste barn trenger hjelp og støtte for å utvikle et
godt språk. Førskolealderen er den aller viktigste utviklingsperioden for
språktilegnelse. Derfor vil vi legge til rette for et godt språkmiljø for
alle barna her. Barnehagen har kjøpt inn "Snakkepakken", et verktøy for
språkutvikling i barnehage og tidlig skolealder. Målet her er at det skal
være gøy, derfor er lek og fantasi vektlagt i Snakkepakkens innhold.


I tillegg til planlegging og gjennomføring, er det viktig
at du setter ord på det du og barna gjør når dere er sammen. Samtidig er det
fint om du kan gjøre budskapet tydelig ved å bruke mimikk, blikk, variert
stemme, gester og tegn. For at alt skal gjøres så forståelig som mulig, er
det til stor hjelp å bruke flest mulig nøkkelord for å synliggjøre det du vil
formidle. I "Snakkepakken" er det mange gjenstander, som du kan bruke for å
synliggjøre nøkkelord. Til f.eks sangen "God morgen alle sammen" vil du finne
det du trenger for å vise nøkkelordene. Far, mor, søster, bror finner du i
dukkefamilien. Trær, blomster, fugler, sol kan du tegne på mini-flipoveren
eller på whiteboarden. Pek på riktig gjenstand mens sangen blir sunget. Dette
hjelper barna til en større forståelse av sangens innhold. Etter hvert vil
barna selv kunne peke på de riktige nøkkelordene.


Hjelpemidler: "Snakkepakken", Språksprell", "Tras" og "Lær
meg norsk før skolestart" og Bergen språkstimuleringsprogram.


Tradisjoner og
fester:


Høst- og
Forutfest, advent, juleverksted og juleavslutning, karneval, fastelavensfest,
påskeverksted, Temafest og Sommerfest. Vi er alltid åpen for en fest - enten
det er bamsefest, dinofest, skumlefest, sjørøverfest ell. Det er litt opp til
barna og det som rører seg i gruppen.



Prosjektarbeid:


Målet er å bygge prosjektarbeidet på de ulike fagområdene
som f.eks mattematikk, fysikk, forsøk, drama, forming osv.


Lekeland:


Når regnet virkelig setter inn, og det er kaldt og surt,
er det fint å ta en tur til Lekeland. Vi drar i grupper dit, med barn fra 2 -
4 år.

Tur til VILVITE


De eldste barna besøker VILVITE, her står utforskertrang
øverst på listen.

Tur til Akvariet i
Bergen


I løpet av året er de eldste på besøk på Akvariet. Der
lærer vi mye interessant om livet i havet. Dessuten er det mating av
krokodiller og små søte silkeaper også.



Turer, aktiviteter:


Med egen buss og 9-seter kommer de eldste seg lett rundt
om på flotte turer. Om vinteren reiser vi på fellestur til Gimmeland, en
liten bondegård. Om sommeren reiser vi på felles tur til Melkeviken. Andre
steder vi bruker mye er Siljustøl, Smøråsen, Hordnesskogen, Fysak,
biblioteket og div. museum.



Tur til Herdla


Hver vår reiser vi med 5 åringene på en 2 dagers
overnattingstur. Der nyter vi livet med bading både inne/ute, fisketurer,
krabbefangst, båttur med mer.


Alle avdelingene
jobber med:


  • Pedagogisk
    dokumentasjon. Vi samler inn dokumentasjon; bilder, historier,
    tegninger, videoklipp osv.

  • Vurderingsoppgaver
    med intervju, observasjon, praksisfortellinger m. m som metoder.

  • Vurdering
    av egen praksis. Øve på å gi hverandre flere tilbakemeldinger, både
    positive og mindre positive.


Samarbeid på tvers:

Personalets erfaringer med
samarbeid på tvers av avdelingene er svært positive. Vi har ikke som mål at
avdelingene skal være helt like, at de skal ha det samme opplegget og de
samme aktiviteter, men at vi kan samarbeide omkring ulike tema, og på den
måten opparbeide et fellesskap for alle.

Mål:


  • Skape gode relasjoner
    mellom barn og voksne og mellom små og store barn på tvers av avdelingene.

  • Større stabilitet for
    barna fra de begynner i barnehagen. De blir kjent med barn og voksne i
    hele barnehagen.

  • Større variasjon i
    arbeidet for de voksne.

  • Mer og bedre samarbeid
    mellom de voksne.

  • Mer fleksibel bruk av
    personalressursene, for eksempel ved sykdom.

  • Mer fleksibel bruk av
    rom, materiale og utstyr.


Arbeidsmåter/organisering:


  • "Åpne dører", både i
    bokstavlig og i overført betydning.

  • Beholde
    avdelingstilhørighet for barn, personale og foreldre.

  • Dele barna opp i
    grupper, med små og store barn sammen eller barn i samme alder.



Avdelingenes
rammer, mål og planer:



Arbeid med lek
og vennskap:


Mål:



  • Gi barna rom og tid
    til lek



  • Lære
    barna å vise omsorg for hverandre og hjelpe andre.

  • La
    barna få utvikle vennskapsforhold.

  • Utvikle
    godt fellesskap og klima både på egen avdeling og felles på huset.


Arbeidsmåter:



  • Barna
    skal oppleve de voksne som tydelige, omsorgsfulle og gode modeller.

  • Fast
    kontaktperson; en voksen har ansvar for hver "sine" barn. Dette sikrer
    kontakt/oppfølging av enkeltbarn.

  • Vektlegge
    språk; sette ord på følelser, bruke språket i konflikter.

  • Rose
    barna, gi tilbakemelding på positive sosiale handlinger.

  • Dele
    barna i smågrupper.

  • Hjelpe
    barna ut av konflikter, ta i bruk her-og-nå situasjoner.

  • Bruke
    drama/rollespill.

  • Temaprosjekt.


Vurdering:



  • Er det rom og tid nok til lek på din avdeling?

  • Har alle en eller flere venner? Er det noen som faller utenfor?

  • Har vi et åpent og godt klima på egen avdeling og felles på
    huset?


Dette
barnehageåret arbeider vi særlig med:

Språk og realfag


Lek og vennskap


Natur og friluftsliv


HMS


Vurdering av egen praksis


Videreutvikle en god lagånd.



Kurs vi har
deltatt på/ skal delta på:

Temakveld,
inspirasjonskurs:"Kunsten å si nei, med god samvittighet! Ved Torill
Malmedal.


Språksprell -
språkstimulering i barnehagen ved Anne Marit Valle og Ann Karin Orset.


Samspill-metoden: "Dialog",
teoretisk påfyll ved Sigrid Hviding.


Motivasjonskurs: Motivasjon
og arbeidsglede ved Magnar Kleiven.


Attføring og sykefravær ved
Knut Ulleberg

Kursrekke m.
Borgestadklinikken; "Barn av psykisk syke og rusmiddelmisbrukene
foreldre".


Kursing It`s learning.


Brannvernkurs for alle, Førstehjelpskurs
for alle,


Svømme- og livredningskurs:
Kenneth, Mette, Kristin og Mari

Studietur 2011, Danmark:
Besøkte en utelivsbarnehage. Tips-ideer.


Fortell med meg, inspirasjon
til lek, samvær og språkstimulering med 1-3 åringene.


Hvor ble det av leken?
Utviklingsforum.


Det skal være gøy å være
ute, Natur og undervisning AS


Ia bedrift, og hvordan
redusere sykefraværet og øke trivsel på arb.plassen

Studietur 2014, Stockholm. Tips og ideer, pedagogisk
dokumentasjon


Mattesekken. Kenneth, Mette, Penni og Mari


Språkstimulering, fremmedspråklige barn. Mette, Sissel og
Ellen.


Mobbing, finnes det i barnehagen? V. Nuria Moe


Overgang fra barnehage til skole. Kenneth, Mari, Ellen.


Fysioterapeut-trening/kurs-hva må vi være obs på? Med
Dorthe fra BHT


"Den profesjonelle barnehagearbeider" ved Einar
Øverenget (Fagdag)

«La mæ få klar det sjøl» ved Ellen Marie Skjølsvolder


«Små fortellinger om engasjement» - om veien til mer
bevisste og modigere voksne, ved Tippo.no


Hvordan bruke sang for å fremme barns språkutvikling?
Fagdag


Grønne tanker, glade barn, både gjennom PPT og felles kurs
på kveldstid


Nøkkelen til livsglede og lærelyst


Snakkepakken

Sammen for kvalitet- Realfag i barnehagen, fagdag


Kurs om seksuelle overgrep, vold- felles for alle på
kveldstid


Kurs med Kari Pape: Den nye rammeplanen- planleggingsdag


Språkstimulering for alle, men spesielt for
fremmedspråklige. Veiledning og praksis, ved Sissel Lilletvedt.


Personalsamarbeid- konfliktløsning ved Elisabeth fra BHT,
avdelingsledermøter og personalmøte


Implementering av rammeplanen- Ellen


Vennskap, forebygging av mobbing- v Åse Berit
Hoffart:Temakveld ansatte/foreldre

Førstehjelp og brannvernkurs + livreddende svømmekurs,
2018


Studietur til Italia, Reggio Emilia filosofi og
gjennomføring i praksis.


Bærekraftig utvikling- gjenbruk og Reggio Emilia verksted.


Utviklingsprosjekt 2018-19: Inspirerende leke og
læringsmiljø for alle barn.


Fagdag: Barnehagen - kompetansesamfunnets grunnmur, med
Ivar Frønes


En romslig pedagogikk- rommets betydning for lek og
danning i barnehagen, med Solveig Nordtømme. Mfl.

Oversikt over felles aktiviteter for dette barnehageåret.

MÅNED:

AKTIVITETER


BARN:

FORELDRE:

AUGUST

Tilvenningstid.


Oppstart av tur- og aktivitetsgrupper.


Fellessamling hver fredag. Meg selv, vennskap, familien
min, arbeidsplasser i nærmiljøet, leseglede mm.


Fotografen kommer.


Tilvenningstid


Foreldremøte


SEPTEMBER

Brannvern - brannøvelse- høst- lek med former og
matematikk.

Foreldre
inviteres til Høstfest

OKTOBER

Barn fra andre land- forebygge mobbing.


Høstfest/Solidaritetskafe`.


Avdelingene inviterer på noe å spise/drikke og det blir
salgsboder på fellesrom (inntektene går til Forut)


Dugnad i
begynnelsen av mnd.

NOVEMBER

Musikk og sang- bevegelsesleker. Vi begynner på
juleforberedelser som julegaver, adventsamling mm.


Gårdsbesøk

DESEMBER

Adventsamlinger/juleforberedelser.


Pynte juletreet på "Suitellet".


Juleverksted


Lucia markering.


Avslutning med julegrøt og dans rundt juletreet.

Foreldre
inviteres til å være med på gårdsbesøk.



Lucia-frokost med
foreldre/barn/personale i barnehagen.

JANUAR

Rolig oppstart etter juleferien.


En runde for alle på Lekeland eller VILVITE.


Vi driver forskning! Prosjektoppgave.

FEBRUAR

Fastelaven-fest/markering.


Vintertur for 4-5 åringene med Blåmann.


Kunst, kultur og kreativitet.

MARS/ APRIL

Så og plante i minidrivhus.


Markering av påsken.

Dugnad

MAI

Temafest.


Uteliv.


Markering av 17. mai.


Overnattingstur for 5 åringene.

17. mai arrangement på Skranevatnet skole for de som
vil. FAU leder har ansvar for å ta med fane/ føre gjengen J

JUNI

Sommertur til Melkeviken


Div. avslutninger på avdelingene.


Sommerfest i barnehagen.

Foreldre
inviteres til å være med på sommertur.


Sommerfest
arrangert av FAU og personalet.

JULI

Barnehagen er stengt de 2 siste ukene i juli.
Betalingsfri. Husk mat/drikke.

Skriv inn tekst her