Årsplan!

Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA!

Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et
arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker som er bakgrunnen for arbeidet i Einerhaugen Barnehage. Planen skal gi en oversikt over den pedagogiske virksomheten gjennom året og aktiviteter som er planlagt.
Barnehagens virksomhet og innhold styres i tillegg av «Lov om barnehager m/
forskrifter» og «Rammeplan for barnehagen».

Innholdet er felles for alle avdelingene i Einerhaugen Barnehage.

Vi oppfordrer foreldrene til å gi oss tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan
ha et best mulig samarbeid. For mer detaljert informasjon til foreldrene tar vi i bruk Itslearning, her ligger vi ut bl.a. månedsplaner fra hver avdeling og felles informasjonsskriv.

Visjon og mål:

Vi ønsker å være en mangfoldig barnehage av høy kvalitet, der alle barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i egne forutsetninger og interesser.

Verdigrunnlaget vårt skal sikre at det enkelte barn får trygghet, læring og utvikling i hverdagen. Verdigrunnlaget består av varme, at vi ser barnet og at vi er inkluderende. Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte.


Hovedmål for Einerhaugen barnehage:
«Hos oss skal hvert enkelt barn bli sett, hørt og få være med å påvirke
egne leke- og læringsprosesser».
I møte med motstand og utfordringer skal ansatte være tett på det enkelte barn
slik at barnet får sette ord på sin opplevelse og få støtte til å bearbeide
opplevelser. Gjennom gode nære relasjoner mellom barn - ansatte og barn - barn
skal hvert enkelt barn få oppleve å overvinne, lære nytt og igjen få opplevelse
av egen styrke, utholdenhet og mestring. Som betyr for oss at hvert enkelt barn skal oppleve:
• vennskap og fellesskap
• trygghet og tilknytning til personalet
• spenning og glede i variert lek
• aktivt og medskapende lek og læring
• engasjerende utfordringer i lek og læring
• å bli møtt på sine uttrykk, sin kreativitet, sin undring og utforskertrang
• en barndom preget av mangfold, likeverd og respekt
• utvikling i sin språkkompetanse og sin matematiske kompetanse

Ser barnet:

«Vi ser det enkelte barns egenverdi. Barnet gis gode betingelser for læring og utvikling basert på vår anerkjennende væremåte»

For oss betyr dette:

• Barn som får være seg selv ut fra den de selv forteller at de er

• Barn som opplever seg som en verdifull deltaker i felleskapet

• Vi arbeider etter «Gulvets magi» og Samspillsmetoden Dialog noe som fører til at personalet er nær barna og gir av sin omsorg til hvert enkelt barn

• Personalet har kompetanse på barns seksuelle utvikling

• Miljøet i barnehagen synliggjør at det finnes ulike familieformer.

Varme:

«Vi gir barnet omsorg og trygghet. I møte med barn skal vår hjertevarme gi næring og vekstmulighet.»

For oss betyr dette:

• Ansatte som «ser med hjertet» og tolker alt barn gjør positivt

• Ansatte som er «passe nær» til å være et støttende stillas når barn prøver ut verden rundt seg

• Godhet, latter og glede preger hele barnehagemiljøet

• Alle ansatte arbeider etter Samspillsmetoden dialog og Trygghetssirkelen

Inkluderende:

«Vi skaper gode relasjoner, der alle barn blir sett og
bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden av å tilhøre små og store
fellesskap.»

For oss betyr dette:

• Hvert enkelt barns kulturelle bakgrunn er en naturlig del av felleskapet

• Barn er stolt over egen identitet og får bekreftelse på den de forteller oss at de er

• Det fysiske miljøet bærer preg av å representere ulike kulturer

• Alle barn opplever mestring i møte med barnehagehverdagen

• Einerhaugen Barnehage har utarbeidet og arbeider med handlingsplan mot mobbing


Barnesyn og læringssyn:

Vi ser på hvert enkelt barn som et kompetent og handlende individ. Barn kjenner sine behov og skal med bakgrunn i dette tas med på all planlegging av barnehagens virksomhet. Barns behov og meninger kommer til uttrykk gjennom deres nonverbale og verbale kommunikasjon, og gjennom
foresattes kunnskap om barnet sitt. Personalet er derfor avhengig av å innhente kunnskap om barnet, fra både barnet selv og dets foresatte, for å kunne legge til rette for at hvert enkelt barn skal oppleve trygghet og utvikling i barnehagen.

Dette gjøres gjennom følgende fokus:

- Hverdagssamtalen verdsettes og gis tid, den innbyr til filosofiske refleksjoner mellom barn og ansatte

- Ansatte som er gode på å lytte og høre hva barn forteller, nonverbalt eller verbalt

- Ansatte som tar barns signal på alvor og som følger opp disse

- Ansatte som er aktiv tilstede, fysisk og psykisk, sammen med barna, og samtaler med barna rundt ulike hendelser/annet

- Ansatte som lytter til foresatte og som også forteller om hverdagen i barnehagen til foresatte når de leverer eller henter

- Foreldresamtaler (styres ut fra barnas, foresattes og ansattes behov for informasjon og oppfølging)

- Barnesamtaler for barn mellom 3 og 5 år (styres ut fra barnas, foresattes og ansattes behov for informasjon og oppfølging).

For å sikre at ansatte har felles holdninger knyttet til barnesynet bruker vi Samspillsmetoden Dialog. Metoden synliggjør når vi lykkes i våre møter med barna og når vår praksis må justeres. Denne metoden handler om samspillet mellom omsorgspersonen og barnet, mellom barn - barn, ansatte -
foresatte og mellom ansatte i barnehagen.

Samspillsmetoden Dialog gjør omsorgsgiveren bevisst sin egen væremåte i møte med barnet hvor voksne alltid er ansvarlig for relasjonen.
Målet er at omsorgsgiver skal se barnet, forsøke å forstå barnets følelser og behov, samt å møte/anerkjenne/bekrefte følelsene.

Samspillsmetoden Dialog har 7 prinsipp som alltid må følge
kronologisk:

1. Vis at du bryr deg

Ansatte ser barnet: bruker navnet til barnet, smiler, blikk-kontakt, gir barnet tid og er både fysisk og psykisk tilstede for barnet.

2. Juster deg

Ansatte møter barnet på følelser og behov og viser dermed respekt for barnet.

3. Snakk hyggelig om det den andre gjør eller er opptatt av

Den ansatte har en flytende dialog med barnet, turtaking, og har tid til den gode hverdagssamtalen.

4. Gi ros og anerkjennelse

Den voksne anerkjenner ved å tydelig verdsette barnet for den barnet er og gjør, og finner en god balanse hvor en vektlegger barnets egenverdi. Den ansatte viser at han/hun forstår barnets følelser og behov, anerkjenner og signaliser at barnet har rett til å definere egne følelser og behov.

5. Felles fokus

Ansatte støtter barnet til å holde konsentrasjonen mot det som skal skje ved å ta utgangspunkt i barnet og det barnet er opptatt av, og bygge videre på dette. Barnet vil da forstå og dermed klare å holde på
oppmerksomheten.

6. Gi mening

Ansatte gir barna en forklaring på hvorfor ting er som de er, setter av tid til å se hva barnet forstår/og møte barnet der det er.

7. Sett positive grenser

Ansatte gir et alternativ til hva barnet heller kan gjøre, der det er nødvendig å sette grense/si nei.

Barnet opplever gjennom punkt 1-6 at han/hun er aktiv deltaker i miljøet og er dermed med på å sette grenser. Barnet forstår da bakgrunnen for grensen som blir satt. I enkelte situasjoner må en sette grense
som barnet vil bruke tid på å forstå. Ved at dette ikke er hovedregelen, da det skjer sjelden, vil barnet lettere kunne forholde seg til en grense som blir satt. Tydelige grenser gir også trygghet for barna som da vet hva som er viktig for å skape trygghet og trivsel for alle barna i gruppen.

Einerhaugen barnehage bruker tilknytningsteori som grunnlag for møte med hvert enkelt barn. Tilknytning handler om ansattes vilje- og evne til å støtte barns behov for både beskyttelse, trøst og trygghet i utsatte situasjoner slik at barna kan utforske verden i trygge situasjoner (Tilknytning
i barnehagen. Hva betyr trygghet for lek og læring, 2014, s. 34). Videre fokuserer vi på trygghets-sirkelen som synliggjør viktigheten av at trygge omsorgsgivere har fokus på barnets behov til både å «gå ut i verden» for å leke/utforske, samtidig som barnet har en «trygg base» så nært som barnet
trenger for å kunne gå tilbake til basen om behovet for nærhet og omsorg melder
seg. For mer informasjon følg link: Trygghetssirkelen

Målsettingen: Livsmestring for det 21. århundre - medvirkende barn i lek og læring:

Grunnlaget for trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd legges i tidlig barndom og barnehagen har en sentral plass i dette.
Livsmestring handler også om å møte motstand, håndtere utfordringer og være
utholdende.

Tilknytning
«En trygg tilknytning møter to ulike behov hos barnet. Det første er
barnets avhengighet og behov for beskyttelse og omsorg. Det andre er barnets
selvstendighet og behov for å undersøke og mestre verden. Det er denne
opplevelsen av stadig vekslende dynamikk mellom selvstendighet og avhengighet
som danner fundamentet for barnets selvstendighet og livsmestring.» (Jf. Sammen
for kvalitet, lek og læring. s.17)

Mål
• Personalet tar ansvar for at relasjonen til hvert enkelt barn er preget
av lydhørhet, nærhet, innlevelse, omsorg, samt evne og vilje til samspill
• Hvert enkelt barn og familie skal føle seg som en viktig del av felleskapet i
barnehagen

Veien til målet
• Personalet bruker aktivt Samspillsmetoden dialog.
• Ansatte bruker Trygghetssirkelen i møte med barn og foresatte og sikrer på denne
måten målrettet arbeid mot at hvert enkelt barn skal oppleve trygghet og tilknytning
• Barn og foresatte styrer hvor lenge foresatte er sammen med barnet i
barnehagen - barnets behov er avgjørende
• Barnehagen og foresatte kommuniserer tett om hvordan barnet har det i
barnehagen slik at en sikrer at ikke barnet påføres stress over tid
• Personalet har kjennskap til hvordan ulike barn uttrykker stress og ubehag da
dette vises på ulike måter (barn gråter eller barn trekker seg tilbake og blir
stille) - ut fra observasjoner gjøres tiltak som gir barnet ro, trivsel og
utvikling
• På småbarnsavdelingene lager de «huset mitt» med bilde av foresatte og andre
viktige personer i barnets liv, eller objekter/dyr/annet.
• Fra mars til juni deltar de eldste av barna på småbarnsavdelingene i ulike
aktiviteter og
samvær på stor avdeling. Dette for å sikre at barna blir trygge på de ansatte,
blir kjent med barna og rutinene på storbarnsavdelingene.

Lek
«Leken
skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes.»
(Jf. Rammeplan for barnehagen, innhold og oppgaver, 2017 s. 20)
Det betyr for at vi ser på de ansatte som tilretteleggere for lek og er aktivt
til stede og gir støtte om nødvendig. Vi har fokus på «gulvets magi». Vi mener
at det er i barnas høyde magien skjer, og at vi voksne er der for dem, der de
er. Samtidig er det viktig for barna å være i frilek der de stimuleres til
kreativitet, problemløsning, vennskap og fantasi - hvor de er trygge på at
ansatte er i nærheten og støtter om det skulle bli nødvendig.

Mål
• Barnas initiativ blir tatt på alvor, og de opplever at det er de som
driver leken fremover.
• Barnets ønsker og behov styrer den voksnes nærvær
• Lekemiljøet skal inspirere, utvikle og utfordre barnas lek og barna er med å
utforme lekemiljøet.

Veien til målet
• Ansatte er lydhøre for hva som interesser barna og følger opp dette -
gulvets magi
• Lekemiljøet og lekematerialene er tilpasset de enkelte barnegruppene og
barnas interesseområder - som er førende ut fra det barna
forteller/signaliserer, og ikke ut fra kjønn.
• Barna gis tid og rom for frilek hver dag og ansatte er alltid nær leken og
kan støtte der det er nødvendig for at alle barn skal oppleve seg inkludert og
aktive deltakere i leken.
• Barna blir delt inn i mindre lekegrupper for å sikre at alle barn får være
delaktig i leken.
• Barna skal få mulighet til å bli kjent med udefinerbart materiell i leken,
det fremmer barns fantasi og kreativitet.
Det er kanskje mulig å lære uten å leke, men det er ikke mulig å leke uten å
lære (Berit Bae).

Læring
Barna
skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny
innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine
læringsprosesser. (Jf.Rammeplan for barnehagen, innhold og oppgaver 2017, s.
22)

Mål
• Hvert enkelt barn skal få utfordringer knyttet til sin utviklingssone
• Personalet har fokus på barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og
sikrer at barna får tid til å utforske verden rundt seg
• Einerhaugen barnehage skal være et trygt sted å være og et trygt sted å lære,
i lek sammen med andre barn.
• Barn som lærer av barn - barnekulturen

Veien til målet
• Personalet er åpne og gir plass til barns egen forskning og undring - og
undrer seg sammen med barna. Det brukes ulikt verktøy og metoder. (møter barna
på dette ved å utvide gjennom å gi barn mulighet til å utforske ved bruk av
verktøy/stille utvidingsspørsmål/annet)
• Barna får bruke IKT verktøy aktivt i hverdagen, sammen med personale.
• Ansatte observerer og har kunnskap om barns utvikling
• Barns interesser blir trukket frem og dermed får barn mulighet til å lære av
hverandre
• Barna er med å utforme prosjektarbeidet, og barn og personal evaluerer
prosjektet i fellesskap.
• Foreldre inviteres til å delta i ulike temaarbeid.
• Personalet og barn tar læring med på tur, barn får erfare og sanse med hele
kroppen. Barn lærer når innholdet gir mening og betyr noe for dem (Jf. Sammen
for kvalitet, lek og læring. S.19 ).

Barns medvirkning
«Barnet
skal gjennom sine interesser og kunnskaper virke med og prege det pedagogiske
arbeidet. Barn har krav på å bli møtt med lydhørhet og respekt for sine
intensjoner og perspektiver ut fra sin opplevelsesverden. Barn skal bli
oppmuntret til å gi uttrykk for sine tanker, følelser og meninger, både
non-verbalt og verbalt.» (Jf. Sammen for kvalitet, lek og læring. s.18 )Mål
• I Einerhaugen Barnehage skal planer og prosjekter lages, endres og
evalueres av barna for å sikre at deres interesser og behov blir ivaretatt
• Barnas impulser er med på å styre det hverdagslige samspillet

Veien til målet
• Personalet har fokus på at alle barn blir hørt, uansett sosiale
ferdigheter og utviklingsnivå, gjennom observasjoner, barnesamtaler,
bildekommunikasjon og samlinger (barnemøter)
• Personalet bruker Samspillsmetoden Dialog
• Barna er organisert i små grupper i løpet av dagen - noe som sikrer bedre at
alle blir hørt og tatt med i gode samtaler om barnehagehverdagen
• Barn over skal få 3 år tilbud om barnesamtaler
• (For de yngste barna skal en etterstrebe å få inn barnets perspektiv;
observasjoner, lytte til barnas verbale og nonverbale tilbakemelding + trekke
foresatte aktivt inn.)
• Ved bruk av bilder skal barn godkjenne bildene før de blir brukt til
veggdokumentasjon/artikler på nettsiden til barnehagen

Vennskap og felleskap

«Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt
sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles
gjennom sosialt samspill.

I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle
for felleskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Barnehagen
skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt felleskap.
Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre
balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov.» (Jf.
Rammeplan for barnehagen, innhold og oppgaver. s. 22-23.)

Mål

• Alle barn skal oppleve vennskap og få støtte til å beholde
gode venner

• I Einerhaugen barnehage har vi fokus på at alle er ulike
og unike og støtter barn i å bekrefte hverandre

Vi tar i bruk Grønne tanker - glade barn, Ti små vennebøker,
vennekort mm.

Veien til målet

• Personalet legger opp til aktiviteter som fremmer
samarbeid, bla jevnlige barnemøter med barna.

• Reflekterende samtaler mellom barn og ansatte knyttet til
her- og nå situasjoner som oppstår og som kan være vanskelige for barn å forstå/håndtere

• Personalet er tett på barna og er gode rollemodeller for
hvordan en møter hverandre med varme og omsorg

• Personalet sikrer at hvert enkelt barn opplever seg selv
som betydningsfull og viktig i barnehagen som er grunnlaget for barns evne til
å utvikle vennskap og oppleve dette over tid - jmf. handlingsplan mot mobbing
og skyfritt

• Barna og personalet er ofte ute på tur i naturen - turer
som er viktig for barns opplevelse av felleskap og vennskap

Mangfold

«Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og
motarbeide alle former for diskriminering.» (Jf. Barnehageloven.)

Mål

• Alle skal møtes med respekt for den de er og hvert enkelt
barn definerer selv hvem de er

• Det fysiske miljøet og det pedagogiske opplegget skal
preges av mangfoldet blant barn og ansatte

Veien til målet

• Barnehagens personale reflekterer over egne holdninger
knyttet til likeverd, inkludering og likestilling for å sikre en praksis hvor
både barn, foresatte og kollegaer blir møtt med respekt og anerkjennelse

• Barnehagen arrangerer ulike arrangement i samhandling med
foresatte hvor ulike kulturer kommer frem gjennom mat, sang, rekvisitter, annet

• Lekene i barnehagen er kjønnsnøytrale - og en vektlegger
at barn selv velger sine aktiviteter, leker / annet, og får støtte til å ta
selvstendige valg

• Vi markerer og deltar på ulike arrangement knyttet til
mangfold, bl.a Forut, Samenesdag og FN

• Gjennom fokus på barns medvirkning og inkludering arbeider
barnehagen målrettet med mangfold

Barnehagens
tema/prosjekt

Tema: De eldste barna skal se på: «Livet i havet»- hva
finnes der? Hvordan tar vi vare på havet? Barnehagen har et viktig
samfunnsmandat, og vi vil bidra til at vi alle får en forståelse av at dagens
handlinger har konsekvenser for fremtiden. F. eks hva all plast i havet
medfører for fiskene og dyrene som lever der.

De yngste skal se på «Livet på bondegården»- hvilke dyr bor
der, hva brukes traktoren til og hvordan får vi melk og smør ut til butikkene?

Alle barna, uavhengig av alder er opptatt av innsekter og
småkryp som de finner ute i naturen og på lekeplassen. Disse vil vi og se litt
nærmere på. Vi har bla innsektshotell og kjente steder hvor vi finner mark. Fugler
blir og et tema, og i år skal vi i tillegg lage fuglemat og snakke om hva vi
kan gjøre for fuglene når det er is og snø ute. Andre fellestema vi vil jobbe
med er transportmidler, årstider, div eksperimenter mm.

Barneperspektivet/observasjoner i barnehagen 2021:

Personalet vil legge til rette for at barna skal gjennom
sine interesser og kunnskaper virke med og prege utvikling av temaet og
prosjektet. Personalet skal derfor gjennom observasjon og barne-samtaler være
lydhøre for barnas innspill og ta barns medvirkning med når måneds- og
periodeplaner utarbeides og evalueres. Barnas interesser, nysgjerrighet og
utforskning skal prege temaets utvikling gjennom hele barnehageåret.

Fagperspektivet:

«Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og
naturen. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger
og praksis for mer bærekraftig samfunn» (Rammeplan, 2017, s. 10).

For å sikre at barn er aktive deltakere i temaet/prosjektet
bruker vi barnesamtaler med

alle de eldste barna, aktiv observasjon av de yngste for å
finne deres interesseområder.

Dette betyr for oss:

• Vi lager månedsplaner ut fra hver enkelt barnegruppe og
det som engasjerer barna i den enkelte gruppe knyttet til det overordnede tema

• Bakgrunn for valg konkretiseres i planer som utarbeides

• Vi tilbyr litteratur, film, nyheter knyttet til temaet vi
arbeider med

• Barna og personalet planlegger turer knyttet til temaet

• Vi arbeider målrettet med å fange alle barns ytringer
knyttet til temaet, uavhengig av det enkeltes barns alder og modning. Det er de
ansattes ansvar å sikre at alle blir sett og hørt

• Ansatte setter seg inn i temaet og har kunnskaper som de
formidler til barna

• Vi bruker sang, rim og regler knyttet til temaet

• Gjennom arbeid med temaet vil barnehagen arbeide med alle
de 7 fagområdene som Rammeplan for barnehagen innhold og oppgave beskriver (2017,
s. 47 - 56).

• Delta på ulike kunstarrangement/museum knyttet opp mot
temaet vi arbeider med

Fagområder

«Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og
egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremme trivsel,
allsidig utvikling og helse. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle
fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold» (Jf.
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgave).

Einerhaugen barnehage skal motivere og inspirere slik at
barn utvider sin forståelse og sin tanke (Jf. Sammen for kvalitet - Lek og læring)

I arbeid med temaet og fagområdene vil vårt barnesyn, syn på
barns medvirkning, samt læringssyn legge føringer for utviklingen av temaet.
Dette betyr at ulike grupper/avdelinger vil arbeide med ulikt innhold, og
endring av tema/fokusområde vil kunne forekomme når dette er nødvendig for å
møte enkeltbarn og barnegruppens interesser, nysgjerrighet og
utforskningstrang.

Lærings-og opplevelsesmulighetene som ligger i disse er
sentrale hjelpemidler i utviklingen av barnas grunnleggende kompetanse sosialt
og kommunikativt. Dette gjøres både i planlagte og ikke planlagte
læringssituasjoner sammen med barna. Hvordan hvert enkelt fagområde vektlegges
er avhengig av barnas alder og utvikling. Men kreativ utfoldelse skal være
sentrale arbeidsmåter i dette arbeidet.

De 7 fagområdene:

KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST

Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av
barnehagens innhold. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig
for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige
fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved
kulturoverføringer er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst.

KROPP, BEVEGELSE OG HELSE

Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å
kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter
og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med
kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial
kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av
betydning for å utvikle en sunn kropp.

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET

Barna må få oppleve kunst og kultur, og selv få uttrykke seg
estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe
felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne
opplevelser. Gjennom erfaring med kunst og kultur får barnet et mangfold av
muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet,
tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler mange uttrykksformer; for
eksempel musikk, dans, drama, billedkunst for å nevne noe.

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK

Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får
forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Barnet skal få en
begynnende forståelse for betydningen av en bærekraftig utvikling - kjærlighet
til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og
naturen.

ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI

Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å
oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og
livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Barnehagen skal reflektere og
respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den
skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven.

NÆRMILJØ OG SAMFUNN

Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor
familien med tillit og nysgjerrighet. Barnehagen skal legge vekt på å styrke
kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur,
arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage
nærmiljøet sitt.

ANTALL, ROM OG FORM

Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom
og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek,
eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske
kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og
legge til rette for tidlig og god stimulering.

Fokus på de ulike fagområdene gjennom året:

August - september:

Kommunikasjon, språk og tekst (satsning gjennom hele året) Vi
lager språkkofferter + Meg selv, familien min, vennskap, nærmiljø og samfunn

Oktober - november-
desember:

Temaarbeid: Forut, vennskap, inkludering- forebygging av
mobbing

Etikk, religion og filosofi

Kunst, kultur og kreativitet

Januar - mars:

Natur, miljø og teknologi

Antall, rom og form

Temaarbeid (Livet på bondegården/Livet i havet, fugler,
transportmidler mm)

April - juni:

Kropp, bevegelse, mat og helse

Fagområder med ekstra
fokus i 2021/22:

Kommunikasjon, språk og tekst:

Vi tar i bruk vennebøker, vennekort, Å samtale med barn mm. Eventyr,
sanger, rim og regler: Vi lager våre egne språkkofferter til å bruke i
samlingsstunder, til språkgrupper og til aktivitet.

Natur, miljø og teknologi

Vi legger til rette for mangfoldige naturopplevelser og
bruker naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring. Gir barna tid
og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne for-klaringer på
problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd.
Vi skal og utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomener sammen
med barna.

Kropp, bevegelse, mat og helse

Vi går ofte på tur, både i umiddelbar nærhet og i
nærmiljøet. De eldste får reise med Blåmann og Svarten, på spennende oppdagelsesferder.

Vi arrangerer bl.a hinderløype, dans og bevegelsesleker,
disco og «BlimE»

Vi vil ta i bruk heftet; «Bra mat i barnehagen» når vi
planlegger og lager mat i barnehagen

Alle avdelinger skal legger til rette for at barn hver dag
skal kunne hvile i løpet av dagen gjennom tilbud om sovetid, hvilestund, lesestund
eller rolige aktiviteter.

Matematisk kompetanse

Matematisk kompetanse «Barnehagen skal synliggjøre
sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk
i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kulturer og ved selv å være kreative
og skapende (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgave, 2017, s. 53 - 54).

Dette vil vi ha fokus på for 2021

Våre arbeidsmetoder:

• Personalet skal ta utgangspunkt i barnas interesser og barns
premisser og møter barna i deres matematiske samtaler

• Lek og aktiviteter skal være knyttet naturlig opp til
tall- og mengdeforståelse, målinger, romfor-ståelse, mønster og klassifisering

«Barnas nysgjerrighet, matematikkglede og interesse for
matematiske sammenhenger skal stimuleres i barnehagen» (Matematikksenteret
NTNU)

• Personalet skal legge til rette et stimulerende leke- og
læringsmiljø som inspirer til barns matematiske utforskning

• Barnehagen har mattesekk og tallkort som blir tatt frem og
brukt i lek - og aktiviteter knyttet til fagområdet

• Barnehagen bruker rytmeinstrument, sang og musikk som
fremmer den matematiske tenkningen og forståelsen

• Barnehagen bruker ulike brettspill for å fremme matematisk
forståelse

• Barnehagen bruker eventyr som fremmer matematisk tenkning

• Barna skal delta i samtaler hvor de får tid og anledning
til å stille spørsmål, reflektere fritt og lage egne forklaringer - mens
personalet lytter, spør og kommenterer

• De eldste barna besøker Vilvite og deltar på forestillinger
som inkluderer for- og etterarbeid

• Barna skal bli inspirert til matematisk tenkning gjennom
digital praksis

Språk som basiskompetanse

«Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at
barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et
mangfold av kommunikasjonsformer. Barnehagen skal bidra til at barn leker med
språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og
utvikling (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgåve, 2017, s 47 - 48).

Dette vil vi ha fokus på for 2021:

• Språkglede for alle, språkkofferter, språkgrupper, språksprell for de eldste

• Inspirerende lekemiljø med gode møteplasser

Våre arbeidsmetoder:

• Personalet skal være lyttende til barns kommunikasjon og
sikre deres medinnflytelse i hverdagen

• Personalet skal legge til rette for å gi alle barn positiv
erfaring med å bruke språket, og språkstimulering skal være en del av hverdagen

▪ Musikk som språkstimulering gjennom bruk av
rytmeinstrument, musikk, sang, rim og regler - hvor en vektlegger sanger på
ulike språk og musikk fra ulike kulturer

«Gi barna nok tid til å tenke, og nok tid til å formulere
sitt bidrag! Barnehagepersonalet bør være bakpå, nesten litt treg» (Matematiske
samtaler i barnehagen, Nakken & Justnes, 2017).

• Personalet skal være gode språklige rollemodeller og ha
kunnskap om barns språkutvikling inkludert barn som er to- eller flerspråklige

• Vi skal tilrettelegge for et godt lekemiljø som inspirer
til kommunikasjon hvor barn kan uttrykke egne tanker, meninger, behov og
følelser

• Bøker på ulike språk, samt nynorsk og bokmål, er sentralt
plassert der barn oppholder seg og er innen barns rekkevidde

• Bøker er valgt ut fra tema basene jobber med, og ut fra
mangfolds - og likestillingsfokuset til barnehagen

• Alle barn får delta i små lekegrupper, hvor det legges til
rette for bruk av bøker og konkreter som støtte til verbalspråket

• Barna skal få et positivt forhold til tekst og bilde
gjennom digitale verktøy

Digitale verktøy

Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek,
kreativitet og læring (Rammeplan for barne-hagens innhold og oppgave, 2017. s.
44).

Dette vil vi ha fokus på for 2021:

• Økt fokus på innhenting av kunnskap sammen med barna

Våre arbeidsmetoder:

• Personalet tilbyr digitale verktøy som kilde til lek og
innhenting av kunnskap i bl.a prosjektarbeid. Styres av barna med ansatte som
støttende stillas

(
https://vetuva.udir.no/index.php/artikler2015/barn-kan-fole-seg-alene-nar-de-bruker-teknologi/
)

• Personalet skal være rollemodeller og legge til rette for
barns utforskning, læring og skapning gjennom bl.a. Smartboard, nettbrett og
foto
(https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/film-pa-skattejakt-med-ikt-ibarnehagen/
)

• Personalet skal ha fokus på digital dømmekraft og evne til
kritisk bruk av digitale verktøy

( https://www.dubestemmer.no/yngrebarn/bilder-av-barn-pa-nett
)

• Personalet skal få økt sin kunnskap slik at digitale
verktøy blir en naturlig del av det pedagogiske arbeid

• Barnehagen har fokus på enkeltbarn og barnegruppens
interesse for ulike verktøy og legger til rette for at barna får utvikle sin
kompetanse på område

• De eldste barna besøker Vilvite og deltar på
forestillinger som inkluderer for- og etterarbeid.

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagens utviklingsarbeid: Vi velger å fortsette med tema
som vi har hatt de siste to årene, det er et tema som er viktig for oss:

Vårt fokusområde 2021 - 2022:

Alle barn skal føle seg inkludert hver dag og oppleve seg
som verdifulle bidragsytere i barnehagens leke- og læringsmiljø

• At hvert enkelt barn har sin stemme inn i prosjektarbeidet

• At leke- og læringsmiljøet skal bære preg av barns
aktiviteter og interesser med fokus på udefinerte og kjønnsnøytrale leker

• Alle planer lages og evalueres sammen med barn og
foresatte

Dokumentasjon

• Barnesamtaler med de eldste barna

• Nedskriving av praksisfortellinger til hvert møte internt
i barnehagen som utgangspunkt for refleksjon

• Observasjoner av utviklingsarbeidet samt nedskriving av
observasjoner som dokumentasjon og til bruk i møter og ved planlegging

• Bilde og fortelling på nettside og vegg i barnehagen i
barns høyde

Vurdering

• Praksisfortellinger som innledning til alle møter i
barnehagen og utgangspunkt

for refleksjon over praksis sett i lys av våre mål, lover og
retningslinjer

• Egenvurderingsskjema hvor ansatte får tid til å reflektere
over egen praksis og

eget bidrag inn mot vurderingsområdet

• Intervju og samtale med barn hvor vi innhenter
tilbakemelding på vår praksis

• Innhenting av foresattes tanker om vårt arbeid på området
gjennom foreldresamtalene

• Brukerundersøkelse 1 gang i året

Oppfølging

• Evaluering av resultat ut fra score på brukerundersøkelse
og barnesamtaler /observasjoner / hverdagssamtaler/foreldresamtaler. Samlet legger
dette føringer for neste års arbeid på området.

• Referere fra barnesamtaler i møter med foresatte
(foreldresamtaler, FAU, SU, foreldremøter)

• Til bruk ved tilsyn med barnehagens pedagogiske praksis

Barn og foreldres
medvirkning i utviklingsarbeidet

• Barnesamtaler med spørsmål til barna om deres opplevelse
av å kunne medvirke og hvordan de opplever barnehagehverdagen. Her stilles det
alltid spørsmål rundt hvordan barnet har det i barnehagen, om hun/han har
venner og hvordan de tenker at deres venner i barnehagen har det på området (se
Handlingsplan mot mobbing og skyfritt).

• Observasjoner knyttet til barns trivsel, lek og utvikling

• Fast innslag i foreldresamtalen + foreldremøte

• Temaet psykososialt miljø vil være tema på foreldremøte og
SU ved oppstart av nytt barnehageår skyfritt

• Den daglige kontakten skal bære preg av
informasjonsutveksling slik at vi sikrer at barnet hver dag møter et miljø som
klarer å møte barnet der og da og samtidig legger forholdene til rette for en
god dag med trivsel, lek og utvikling for hvert enkelt barn (tidlig oppdage og
gripe fatt om vi ikke lykkes)

• Informasjon / dokumentasjon i månedsbrev, månedsplan og
periodeplan med evaluering som gir foresatte et blikk inn i barnehagehverdagen
og dermed mulighet til å medvirke

• Foresatte som bidrar inn i tema det arbeides med i
barnegruppene

Helhetlig læringssyn med barnet som en del av et større
sosialt fellesskap.

Vi mener at barn lærer best gjennom samhandling med barn og
voksne hvor kommunikasjon er en grunnleggende faktor. Gode varme relasjoner
mellom voksen og barn er grunnlaget for et godt læringsmiljø hos oss. Videre
vektlegger vi helhetlig læring med barnet som en del av et større sosialt
fellesskap.

Dette læringsperspektiv er et sosialt fenomen som skjer i en
samspillsituasjon der både språk og sosiale forhold bidrar til kunnskap.
Språket er et viktig redskap for sosialt samspill og sosialisering - for å
kommunisere med andre og utvikle en indre tale som er grunnlag for
tanken/læring hos det enkelte barn (Privat tale/indre tale, Vygotsky).

Barn lærer ved hele seg - gjennom bruk av sansene, lek,
erfaring, interesse, utforskning, aktualisering og mestring. Trygge rammer, med
nære, varme relasjoner til støttende voksne, sammen med barnets indre
motivasjon, er grunnleggende forutsetning for læring.

Barnehagens fysiske utforming og lekemateriale er også av
betydning og en viktig del av lærings-miljøet barnet møter. Ansatte i
Einerhaugen barnehage skal både være i tett relasjon til barna og skape
trygghet, samtidig som vi skal vende blikket ut i omgivelsene og utforme disse
i tråd med barnas interesser (T. A. Brendeland, s. 76). Gjennom blikket på de
fysiske rammene vil ansatte kunne legge til rette for gode møter, improvisasjon
og nye oppdagelser (T. A. Brendeland, s. 76) Uformelle hverdagssituasjoner og
lek sammen med venner er like viktige som planlagte aktiviteter - om ikke
viktigere, da dette er frivillig og på barnas initiativ. Gjennom fokus på barns
interesser og å legge til rette for et miljø hvor barnet er aktivt medskaper og
kan påvirke sin hverdag, mener vi at barnet får en indre motivasjon hvor læring
har sin grobunn. I Einerhaugen barnehage skal barnet og ansatte derfor ha tid
til undring og refleksjon i hverdagssituasjoner.

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold

Progresjon er knyttet nært opp til vårt læringssyn og
barnesyn. Det er også knyttet tett sammen med vårt arbeid med pedagogisk
relasjonskompetanse hvor Samspillsmetoden dialog, tilknytningsteori og
trygghetssirkelsen er viktige grunnsteiner for å sikre hvert enkelt barn
mulighet til progresjon som medfører vekst og utvikling. Videre mener vi at
ansattes viktigste oppgave med progresjon er å finne hvert enkelt barns
proksimale utviklingssone (Vygotski). Proksimale utviklingssone kan forklares
ved at det som barnet får støtte til å mestre ved hjelp av en voksen en dag,
kan barnet ved hjelp av veiledning og støtte, øve seg gradvis til å mestre
alene i fremtiden.

Ved å finne det enkelte barns proksimale utviklingssone og
ved at ansatte er støttende stillas i denne prosessen vil barnet oppleve læring
og utvikling ut fra egen utviklingssone og dermed komme i flytsonen hvor barnet
opplever mestring og trivsel og dermed er mottakelig for læring. I motsatt
tilfelle vil barnet oppleve et lite inspirerende og lærerikt miljø som kan
medføre kjedsomhet og stagnasjon, eller motsatt, for store utfordringer som kan
gi frustrasjon og angst ved å ikke strekke til (negativt for barns selvtillit
og selvfølelse). Flytsonemodellen (M. Csikszentmihalyi).

Gode leke og læringssituasjoner

I Einerhaugen barnehage skal vi derfor ha fokus på
enkeltbarn for å kunne legge til rette for gode leke- og læringssituasjoner.
Dette legger føringer for planer og aktiviteter i barnehagen. Gjennom
observasjoner og samtaler med barn skal hvert enkelt barn møtes i sin
proksimale vekstsone og bli møtt på sine interesser. Samtidig skal vi legger
til rette for at barnet får fordype seg, gjenkjenne, gjenta og møte nye
perspektiver gjennom opplevelser barna møter i barnehage. Det å kunne stille
nye og relevante spørsmål og kunne reflektere over disse er en avgjørende forutsetning
for livslang læring i det 21. århundre. Barna får konstruere og være aktive
aktører ved at ansatte har kunnskaper om barns læring og hvordan de best stimulerer
dette. Barnehagen må derfor arbeide bevisst med bruken av rommene og hvilke bøker
og materiale som presenteres, og hvordan dette blir presentert for barna.

Strukturen på dagene til barna må også tilpasses barnets
leke- og læringsbehov.

Fleksibel dagsrytme vil gi barna større mulighet til å
forbli i flytsonen hvor mestring og trivsel gir økt mottakelighet for læring og
utvikling. Ansattes kunnskaper om hvordan ulike miljø påvirker barn, løpende
refleksjon over vår egen praksis og barns ytringer som synliggjøres gjennom
pedagogisk dokumentasjon, skal fortløpende påvirke barnehagens praksis på
området.

Kilde: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgave (2017),
kap. 8 Pedagogisk dokumentasjon i barnehagen, Sammen for kvalitet - lek og
læring, kap. 5.5

Danning gjennom omsorg, lek og læring

«Bare blant mennesker blir mennesker mennesker» (Urie
Bronfenbrenner). Grunnlaget for danning ligger i tilknytningen mellom mennesker
som møtes. Dette betyr at personalet først må fokusere på å sikre barnet et
trygt, nært og omsorgsfullt miljø for å sikre likeverdighet i relasjonen mellom
barn og ansatte (Barns medvirkning og barnesyn). Gjennom arbeidet med
tilknytning oppstår en relasjon som danner grunnlaget for barnets videre
utvikling og danning mot større selvstendighet, mestring og livslang læring.

Rammeplanen sier at:

«Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør
barna til mottakere av omsorg, men også verdsetter barnas egne
omsorgshandlinger» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgave 2017, s. 19)

Videre kan vi lese at;

«Barnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og
nysgjerrig til omverdenen og bidra til å legge grunnlag for modig, selvstendig
og ansvarlig deltakelse i demokratiske felleskap» (Rammeplan for barnehagens
innhold og oppgave 2017, s. 21)

Sitatet synliggjør viktigheten av at barnet kommer frem i
relasjonen og vi mener at et trygt miljø som fokuserer på likeverdighet i
relasjonen, åpner opp for barnets påvirkning av miljøet samtidig som barnet
også utvikler seg i miljøet. I samhandling mellom barnet og miljøet i
barnehagen skjer en danning som åpner opp for barns utforskning og utfoldelse i
lek, læring og danning.

For å sikre gode relasjoner mellom barn - ansatte og mellom
barn - barn mener vi at samhandling mellom barnehage - foresatte og mellom
foresatte er grunnleggende. Ansatte i Einerhaugen barnehage er ansvarlig for at
dette arbeidet er av høy kvalitet gjennom barnehagens planer utarbeidet av
barn, ansatte og foresatte. Videre finner vi i planen; Sammen for kvalitet -
lek og læring (Bergen kommune, 2018) følgende sitat som bygger opp under
viktigheten av å se på barnets oppvekstmiljø som en viktig helhet som påvirker
barnets utvikling:

«Læringskurven er brattest i barnets første leveår. Barnet
lærer seg språk, de møter ulike mennesker, kulturer, normer, omgivelser og
utfordringer. Alt barnet opplever bidrar til barnets dannings-prosesser og
utvikling av grunnleggende kompetanse på ulike områder» (s. 20)

For å sikre tett samhandling med foresatte fokuserer
barnehagen på gode møter ved levering og henting hvor en utveksler viktig
informasjon som kan være av betydning for barns danning.

Videre har barnehagen fokus på å sikre foresattes innblikk i
barnehagens arbeid gjennom faste og jevnlige foreldresamtaler, møter og
utarbeidelse av planer, månedsbrev og evaluering av prosjekter. Styrer er
sentral knyttet til samhandling med FAU og SAU - som er to viktige fora som
bidrar til at foresatte kan være tett på barnehagens tilbud og kunne delta og
påvirke vektlegging av ulike områder knytte til temaet. Barnehagen vektlegger
også rask og effektiv samhandling med foresatte gjennom mail, nettside og
facebook og har som mål at sosiale medier skal kunne sikre foresatte en større
forståelse for hva barnehagen tilbyr barna og gjennom dette kunne delta gjennom
å følge opp og også justere/tilføye vårt arbeid.

Kilde: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgave (2017)
Utdanningsdirektoratet, Barns trivsel - voksnes ansvar, 2012/2017, Sammen for
kvalitet - lek og læring.

Tilvenning i barnehagen

Den første tiden i barnehagen er viktig for at barn og
foresatte skal bli trygge på barnehagen, både det fysiske miljøet og de
ansatte. Hvor lang tid dette tar er svært ulikt fra barn til barn og fra
foresatte til foresatte - og alt er like normalt! Det som er viktig er at
foresatte og barna styrer tilknytningen i nær dialog med de ansatte i
barnehagen. Einerhaugen barnehage vektlegger en åpenhet for å ta kontakt om en
i ettertid ser at det er behov for mer tilknytning/ tilvenning, enten det er
barnehagen som tar initiativet eller foresatte.

Kilde: Ettåringen i barnehagen. Om tilknytning i
tilvenningen, Trygghetssirkelen som verktøy i tilvennings-perioden, Rammeplan
for barnehagens innhold og oppgave (2017), kap. 8, Sammen for kvalitet - lek og
læring, kap. 5.5

Overganger og sammenheng innad i barnehagen

Einerhaugen barnehage vektlegger at alle ansatte skal kjenne
godt til alle barn og foresatte i hele barnehagen uavhengig av hvilken avdeling
en arbeider på. Vi hjelper på tvers av avdelingene det første og siste
kvarteret på dagen, under møteavvikling/sykdom/ferie/annet. Dette er et viktig grunnlag
som skal sikre at når barn begynner på en annen avdeling er barnet allerede
godt kjent med ansatte på den nye avdelingen. Vi begynner også tidlig å gjøre
barn kjent med hele barnehagen, men ikke før barnet er klar (ulik fra barn til
barn). Dette skal gi trygghet for overgangen, både for barna og foresatte. Når
det er bestemt at et barn skal over på ny avdeling, blir barnet ønsket
velkommen med et skriv fra ny avdeling. Pedagogisk leder tar kontakt både med
barnet og foreldrene i god tid før overgang. Dette for å sikre en god overgang
for det enkelte barn og for å hente inn informasjon om hva som er viktig for
foresatte å formidle slik at vi sikrer at dette blir en god opplevelse for både
barn og foresatte. Det blir så mye besøk på ny avdeling, det blir snakket om
overgangen med barnet og det arrangeres også felles aktiviteter på tvers av
avdelingene. Barna har også felles utelekeplass, felles turer og felles
samlinger hvor de møtes gjennom hele året og blir dermed kjent med hverandre.

Samarbeid og sammenheng med skolen

Rammeplanen sier at «De eldste barna skal få mulighet til å
glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom
barnehagen og skolen. Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna
har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt
grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen». ( Forskrift om rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver 2017). Bergen Kommune har laget en egen plan som heter
«Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Bergen Kommune».
Vi i Einerhaugen barnehage følger denne planen, blant annet ved å ha møter med
skolen for å gi informasjon dersom foreldre/foresatte ønsker det. Vi besøker
nærskolen vår, Skranevatnet- evt Aurdalslia, hvert år. I barnehagen har vi en førskolegruppe
hvor vi har fokus på å hjelpe barna til å bli mer selvstendige, trygge. Barna
skal utvikle sin evne til å motta beskjeder i gruppe, til å vente på tur og til
å konsentrere seg om en oppgave over tid.

Våre mål og delmål knyttet til overgangen er:

Barnet skal oppleve trygghet og forventning i forhold til
overgangen fra Einerhaugen barnehage til skolen. Miljøet hos oss skal styrke
enkeltbarns selvfølelse og mestringsfølelse, noe som vil gjøre overgangen til
skolen trygg og god.

Delmål: Barna får besøke skoler i barnehagens nærmiljø. Barna
«besøker skolen virtuelt via Google Earth.

Vurderingsmål vi bruker for å vurdere egen praksis:


  • Skolestarterne ser med forventning, trygghet og
    glede frem til å begynne på skolen, og gir utrykk for dette

  • Gjennomføring av førskolegruppe én gang i uken
    hvor barn får oppøve konsentrasjon, bruke IKT og møter skriftspråket gjennom
    lesing og skriving

  • Turer og ekskursjoner for førskolegruppen med
    tanke på samhold og fellesskap

  • Det blir laget en utstilling med bilde av
    skolene, tekst og tegninger hvor barn får uttrykke sine tanker rundt overgangen
    til skolen

  • Barn som signaliserer utrygghet får et
    individuelt tilpasset tilbud før overgang til skole

  • Barnehagen, i nært samarbeid med foresatte,
    kontakter skolene i forhold til barn som trenger ekstra støtte til overgangen

Foreldremedvirkning

I Einerhaugen barnehage er vi opptatt av å legge til rette
for god samhandling mellom barnehage og hjem. Gjennom god samhandling skal
barnehagen sammen med hjemmet legge til rette for barnets trygghet, lek og
læring. Gjennom god dialog og forståelse med hjemme vil vi ivareta samfunns-mandatet
og verdigrunnlaget til barnehagen; «Samarbeid mellom hjemmet og barnehagen skal
alltid ha barnets beste som mål.

Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for
barnets trivsel og utvikling» (Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold
og oppgaver 2017). Personalet vil støtte foresatte ved behov til samarbeid med
andre instanser. Barnehagen er opptatt av at foreldresamarbeid skal foregå både
på individnivå og gruppenivå. Barnehagen har eget Foreldrearbeidsutvalg (FAU)
og samarbeids-utvalg (SAU) som skal gi foresatte mulighet for å ivareta
foresattes kontakt med barnehagen.

Gjennom åpen og god dialog skal personalet i Einerhaugen barnehage,
sammen med barna og barnas foresatte, planlegge og evaluere tilbudet som til
enhver tid gis i barnehagen

Dette gjøres ved at:

-Personalet er åpen og tar med i planlegging og evaluering
innspill fra foresatte i bringe-/hentesituasjon

-Personalet informerer om barnehagehverdagen, sammen med
barnet.

-Alle følger med på itslearning, nettsiden til barnehagen og
facebooksiden vår

-Personalet viser respekt for barnet og foresatte ved å
lytte og sikre likeverdighet i relasjonen

-Pedagogisk leder tilbyr alle foresatte foreldresamtaler

-Pedagogisk leder tilbyr utvidet oppstartsamtale når barnet
begynner i barnehagen

-Barnehagens FAU og SAU har jevnlige møter i barnehagen og
hvor det blant annet samhandles rundt utarbeidelse og evaluering av årsplan og
sosiale tilstellinger, samt annet som har betydning for tilbudet til barna.

-Barnehagen har foreldremøte hver høst

-Tema om psykososialt miljø vil være tema foreldremøte og i
SAU ved oppstart av hvert barnehageår. Skyfritt - inkluderende oppvekstmiljø
for barn og unge

-Pedagogiske leder og administrativt personal er lett å nå
på telefon og e-post

-Barnehagen deltar i brukerundersøkelsen og arbeider aktiv
med å endre praksis slik at vi styrker brukernes tilfredshet med tilbudet

-Personalet bistår foresatte ved behov, til samarbeid med
andre instanser som; PPT, Barnevern. Helsestasjon mfl.

Forebygge, håndtere, stoppe og følge opp mobbing

Vi definerer mobbing på følgende måte:

Mobbing i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller barn
som krenker barns opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for
fellesskapet (Lund, I., Helgeland,A. , Kovac V.B., Nome,D., Cameron, D.L.Godtfredsen,M.,
2015).

Videre kan vi lese i Sammen for kvalitet - lek og læring:

Nyere forskning viser at barn blir mobbet og krenket i
barnehagen. Det fremkommer at barnets opplevelse av krenkelse er knyttet til ekskludering
fra fellesskapet og utestenging i lek. Eksklu-deringen kan være både verbal og
psykisk, og barn oppfatter den som indirekte mobbing fra andre barn. De
opplever også en usynliggjøring når de blir oversett av barnehagepersonalet
og/eller andre barn i lek og hverdagssituasjoner (s. 18).

For å sikre at hvert enkelt barn opplever trygghet, vennskap
og utvikling i barnehagen vår har vi valgt å lage en egen plan som skal
forebygge, håndtere, stoppe og følge opp mobbing om det skulle forekomme.
Planen finner dere på itslearning, Handlingsplan mot mobbing og Skyfritt
-inkluderende.

I planen kan dere blant annet lese om de ulike tiltakene vi
har for å sikre at vi arbeider aktiv for å forebygge, håndtere, stoppe og følge
opp mobbing:

- Observasjoner og aktive voksne som er sammen med barna
hele dagen

- Barnesamtaler

- Foreldresamtaler

- Foreldremøter

- Bruk av verktøyet; Grønne tanker glade barn, Vennebøker og
vennekort

- Jevnlig gjennomgang av handlingsplan mot mobbing på avdelingene
og i hele personalgruppen

- Personalet som er tydelige, som aldri overser og godtar at
barn blir utestengt/krenket, men som griper fatt gjennom sin varme relasjon til
hvert enkelt barn, uavhengig av størrelsen på hendelsen

- Personale som er gode forbilder og rollemodeller knyttet
til sin samhandling med både barn, foresatte og kollegaer

Kilder:

Sammen for kvalitet - lek og læring, Rammeplan for
barnehagens innhold og oppgave, 2017

UDIR: Mobbing i barnehagen, Barnehageloven § 1, Skyfritt -
inkluderende oppvekstmiljø for barn og unge

Opplysningsplikt til
barnevernet.

Personalet har opplysningsplikt til barnevernet. Hver høst
har vi en gjennomgang av den enkelte sitt ansvar. Dette er viktige og alvorlige
temaer som er nyttig for oss å få kunnskap om. Ytrebygda bydel har faste
konsultasjonsteam. Her kan en melde saker og få diskutert de anonymt. Videre
vil en da få veiledning på hvordan en kan gå vider med saken. Både vi i
personalgruppen og dere foreldre må være sensitive i forhold til kommentarer
fra barna. Det er uforståelig for oss og derfor må vi ta med oss sitatet «Du
ser det ikke før du tror det».

Barn og seksualitet.

I perioder ser vi det
er seksuell lek mellom barn, dette er normalt. De vanligste er leker av typen
«mor og far» og doktorlek. Det er motivert ut fra gjensidig nysgjerrighet. I
leken er barna opptatt av kjønnsforskjeller. Leken er lystbetont for begge
parter og preges av felles utforskning. Måten vi møter barna på blir viktig.
Enten vi ser barn som onanerer eller de kommer med spørsmål om hvordan babyen
blir til. Vi snakker med barna om det de ønsker svar på. Det er viktig at
temaet ikke blir skambelagt. Det er viktig å formidle til barna at de er sjefen
over egen kropp. Barna skal få lære om hva som er private områder.
https://www.rvtsvest.no/barn-ma-vite-informasjonsfilmom-overgrep/ Litteratur:
«Alle har en bakside» av Anna Fiske. Med førskolebarna blir det mye snakk om
disse temaene. Spesielt i perioden vi går i svømmehallen. Vi sier alle kan ha
på seg truse i barnehagen, men i dusjen før svømming skal vi dusje nakne. Her
snakker vi mye om respekt for hverandre. Vi snakker om gode og vonde
hemmeligheter og viktigheten av å gå til en voksen om noe er vanskelig, ekkelt
eller ubehagelig.

Bursdagsfeiring.

Vi feirer barnets bursdag med leker og flagg. Det henger
bilde av barnet i vinduet, og det er fokus på barnet denne dagen. Barna selv i
samråd med sine foreldre kan avgjøre hva de ønsker å ta med til
bursdagsfeiring. Det kan være frukt, en ispinne eller en kake. Søsken til
bursdagsbarnet som går på en annen avdeling blir invitert inn for å spise
sammen med bursdagsbarnet.

Dokumentasjon

• Barnesamtaler med de eldste barna

• Nedskriving av praksisfortellinger til avdelingsmøte
internt i barnehagen som utgangspunkt for refleksjon

• Observasjoner av utviklingsarbeidet samt nedskriving av
observasjoner som dokumentasjon og til bruk i møter og ved planlegging

• Bilde og fortelling på nettside og bilder på vegg i barns
høyde på avdelingene

Vurdering

• Praksisfortellinger som innledning til møter i barnehagen
og utgangspunkt for refleksjon over praksis sett i lys av våre mål, lover og
retningslinjer

• Egenvurderingsskjema hvor ansatte får tid til å reflektere
over egen praksis og eget bidrag inn mot vurderingsområdet

• Intervju og samtale med barn hvor vi innhenter
tilbakemelding på vår praksis

• Innhenting av foresattes tanker om vårt arbeid på området
gjennom foreldresamtalene

• Brukerundersøkelse 1 gang i året

Oppfølging

• Evaluering av resultat ut fra score på brukerundersøkelse
og barnesamtaler/ observasjoner / hverdagssamtaler/foreldresamtaler. Samlet legger
dette føringer for neste års arbeid på området.

• Referere fra barnesamtaler i møter med foresatte
(foreldresamtaler, FAU, SAU, foreldremøter)

• Til bruk ved tilsyn med barnehagens pedagogiske praksis

Barn og foreldres medvirkning i utviklingsarbeidet

• Barnesamtaler med spørsmål til barna om deres opplevelse
av å kunne medvirke og hvordan de opplever barnehagehverdagen. Her stilles det
alltid spørsmål rundt hvordan barnet har det i barnehagen, om hun/han har
venner og hvordan de tenker at deres venner i barnehagen har det på området (se
Handlingsplan mot mobbing og skyfritt).

• Observasjoner knyttet til barns trivsel, lek og utvikling

• Fast innslag i foreldresamtalen + foreldremøte

• Temaet psykososialt miljø vil være tema på foreldremøte og
ved oppstart av nytt barnehageår

• Den daglige kontakten skal bære preg av
informasjonsutveksling slik at vi sikrer at barnet hver dag møter et miljø som
klarer å møte barnet der og da og samtidig legger forholdene til rette for en
god dag med trivsel, lek og utvikling for hvert enkelt barn (tidlig oppdage og
gripe fatt om vi ikke lykkes)

• Informasjon / dokumentasjon i månedsbrev, månedsplan og
periodeplan med evaluering som gir foresatte et blikk inn i barnehagehverdagen
og dermed mulighet til å medvirke

• Foresatte som bidrar inn i tema det arbeides med i
barnegruppene