Årsplan

Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA!

Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker som er bakgrunnen for arbeidet i Einerhaugen Barnehage. Planen skal gi en oversikt over den pedagogiske virksomheten gjennom året og aktiviteter som er planlagt. Barnehagens virksomhet og innhold styres i tillegg av «Lov om barnehager m/ forskrifter» og «Rammeplan for barnehagen».

Innholdet er felles for alle avdelingene i Einerhaugen Barnehage.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

I tillegg til årsplanen har vi utarbeidet en Virksomhetsplan, med informasjon om pedagogiske arbeidsmåter, driftsform, opptak, rammer m.m. Denne er nå til revurdering.

For mer detaljert informasjon til foreldrene tar vi i bruk Its Learning, her ligger vi ut månedsplaner fra hver avdeling og felles informasjonsskriv.

Rammeplanen pålegger oss å se til at hvert enkelt barn skal få opplevelser og erfaringer som støtter

sin utvikling av kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial og språklig kompetanse i sammenheng. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av egen kultur. Det skal være rom for skaperglede, undring og utforsking. Foreldre og personalet har et felles ansvar for barnas trivsel og utvikling. Både foreldre og barnet selv har rett til innflytelse i barnehagen. Virksomheten skal foregå i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barn har også rett til å uttrykke sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Retten til medvirkning er

i tråd med FN barnekonvensjon.

Innhold:

Avdelinger og personalet

Vårt pedagogiske grunnsyn

Satsningsområder og vurdering av disse

Vennskap, lek og læring

Forebygging av mobbing

Samarbeid med barnets hjem

Danning

Flerkulturell barnehage

Overgang barnehage - skole

Barns medvirkning

Språkstimulering

Personalsamarbeid

Vurdering

Samarbeidspartnere

De 7 fagområdene

Tradisjoner og fester

Prosjektarbeid- forsøk

Temarbeid- temafest

Samarbeid på tvers av avdelingene

Barnehagekalender / ukeoversikt / oversikt aktiviteter

AVDELINGER OG PERSONALET:


Styrer: Ellen Bratland


Avdeling Lurven 1- 3 år:

Pedagogisk leder: Pia Andersen

Barnehagelærer: Kristian Haga Knudsen

Pedagogisk medarb: Kristin Gustafsson

Pedagogisk medarb: Evy Seim

Pedagogisk medarb: Ågoth Rognerud

Lærling: Stine Hope Vatle

Avdeling Mosepjusken 1-4 år:

Pedagogisk leder: Monica Nordås

Barnehagelærer: Lisa Hole Nielsen

Pedagogisk medarb: Karen Elin Grunnaleite

Pedagogisk medarb: Carina Karlsen/ Elise Rønning

Avdeling Lyngtusleren 2-6 år:

Pedagogisk leder: Mette Thunes

Pedagogisk medarb: Penny Aase

Pedagogisk medarb: Hind Younis

Lærling: Inger Ask


Avdeling Rotrasleren 2-6 år:

Pedogoisk leder: Kjersti Molland

Barnehagelærer: Kristian Haga Knudsen

Pedagogisk medarb: Sissel Hauge

Pedagogisk medarb: Penni Iryna Bakataya

Avdeling Blåmann/utegruppe 3-6 år:

Pedagogisk leder: Kenneth Osvaag

Pedagogisk leder: Mari Kyte

Pedagogisk medarb: Erlend V Olsen

Vårt pedagogiske grunnsyn:

Vi ser på barn som kompetente mennesker. Barn og voksne er samarbeidspartnere, med dialogen som viktigste samhandlingsform. Ved å lytte til hverandre lærer vi om hverandres behov, og på denne måten håper vi å kunne skape et trygt og godt miljø som ivaretar både enkeltbarnet og hele barnegruppen.

Vi ønsker et miljø som gir barna utfordringer samtidig som trygghet blir ivaretatt. Gjennom oppdagelse, observasjon, prøving og feiling vil barna opparbeide seg kunnskap om seg selv, andre og omgivelsene.

Leken er barns viktigste uttrykksform, og gjennom lek, aktiviteter og gode opplevelser stimuleres barna til læring og utvikling. Vi ønsker å bidra til at barna utvikler et godt selvbilde.

Barnehage skal være en arena hvor barn, foreldre og personal skal føle seg inkludert. En barnehage med mangfold og rom for alle. Alle skal bli sett, hørt og tatt på alvor

• Gi barna omsorg og trygghet slik at de trives i barnehagen.

• Barna skal føle seg trygge i forhold til de voksne på avdelingen og i resten av barnehagen.

• Utvikle barns kreativitet, vekst og tilhørighet.

At barn opplever:

• Respekt

• Forståelse

• Å være verdsatt

• Å være ønsket

• At vi er glad i barnet

• Mestring

• Kreativitet

• Læring

Det er viktig å legge forholdene til rette for lek, stimulere og hjelpe barna til å komme inn i lek og samvær med andre barn.

Vårt miljø skal preges av:

Empati

Vennskap

Glede og humor

Fysisk utfoldelse

En lekende holdning

Barnehagens voksne:

Barnehagens viktigste ressurs er dens medarbeidere. Læring foregår i det daglige samspillet mellom mennesker. At personalets daglige arbeid med barna er preget av omsorg og oppdragelse, er avgjørende både for hva barna opplever og hvordan barna lærer og utvikler seg. Kvaliteten på samspillet i barnehagen er helt sentralt for barnas mulighet til å utvikle et positivt selvbilde. I Einerhaugen barnehage arbeider anerkjennende voksne som lytter, ser og handler, har hjertelag og evne og vilje til refleksjon. De voksne må prøve å se det fra barnets perspektiv og tilpasse sin kommunikasjon til barnas utviklingsnivå. Kommunikasjonen mellom barn og voksne i barnehagen skal preges av likeverd, ekthet, integritet og ansvarlighet.

Å observerer for å kunne støtte det enkelte barnets utvikling, er et viktig hjelpemiddel

.

• Vi skal være voksne med vilje, lyst og engasjement til og stadig lære, endre og utvikle oss sammen med barna

• Vi skal være nysgjerrige, med-forskende og lyttende

• Vi skal lære av barna

• Vi skal være villige til å lære av hverandre

De gode voksne har:

• Omsorgsevne

• Innlevelsesevne

• Innsikt

• Refleksjonsevne

• Kreativitet

• Evne til anerkjennelse

• Være tydelige

• Ha humor og glede

• Evne til å lytte.

Pedagogikk i hverdagen.

Pedagogikk er læren eller vitenskapen om oppdragelse og undervisning. Målet med pedagogikk i hverdagen er at vi har tydelig og trygge voksne som ser, verdsetter og anerkjenner hvert barn daglig, slik at barna lærer å se, verdsette og anerkjenne andre mennesker. "Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av egen kultur. Alt dette er en del av innholdet i barnehagen og må ses som del av en sammenvevd og kompleks helhet." "Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfullt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barnehagen må gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger, og bidra til et meningsfullt liv i fellesskap med andre barn og voksne." (Rammeplan for barnehagen 2006)

Hverdagsaktiviteter

For å utvikle en grunnleggende kompetanse for barna, er det viktig med stor bredde i erfaringer. I hverdagen får barna en mengde inntrykk og opplevelser med basis i de ulike aktiviteter de er delaktige i. Mål og metoder må sees i forhold til barnas alder og forutsetninger. Den sosiale og individuelle læringen, så vel som den språklige tilegnelsen og forståelsen for sammenhenger skjer i de daglige samværs- og omsorgssituasjonene.

Barnas medvirkning til barnehagens innhold er medvirkende ved planlegging, dokumentasjon og vurdering.

Metodikk/tiltak:

Dagsrytmen er en rettesnor for det daglige arbeidet på avdelingene. De faste rutinene gir barna oversikt og trygghet.

Smågrupper med ulikt innhold brukes som metode for å dele inn barn slik at det enkelte barn kan bli sett, få tid og konsentrasjon omkring et emne, få sine behov og ønsker tilfredsstilt og få mer voksenkontakt. Ulike grupper kan være: musikk, forming, natur og friluftsliv, barn og bøker, aldersrene lekegrupper ol.

Barnehagen har en variert ukeplan med inne- og utelek, kreative opplevelser som forming, musikk og drama, matlaging, turer i natur, nærmiljø og by.

Barnas bursdager markeres for å gi barnet ekstra oppmerksomhet.

Åpenhet omkring barns innspill med lyttende og imøtekommende voksne preger hverdagen.

Fellesarrangementer, fellessamlinger, fellesturer og lignende er krydder i hverdagen.

Årsplanarbeid 2018

Personalet er godt i gang med årsplanarbeidet for 2018. Vi er enige om å satse litt ekstra på leke- og læringsmiljø i år. Bergen kommune har invitert oss til å delta på prosjektet: Inspirerende leke- og læringsmiljø for alle barn!. Vi skal se på hvordan vi kan styrke leke- og læringsmiljøet i barnehagen med utgangspunkt i barnehagens satsningsområder og barnegruppens behov. Andre tema vil være- demokrati og medvirkning - makten i rommet, Lekeinspirasjon og meningsfulle kontekster- å skape mening. Vi gleder oss!

Vårt satsningsområde er vennskap, lek og læring:

En vennerelasjon hos barn rommer både glede over å være sammen, opplevelse av å skape mening sammen - og felles humor.

Vi vil legge til rette for at barna finner hverandre og utvikler vennskap på samme avdeling, på tvers av alder og kjønn og på turer i naturen.

Vennskap og lek er også viktig for utvikling av sosial kompetanse. Samvær med gode venner er utviklingsmessige forløpere for god tilpasning senere i livet.

Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Vi utvikler sosial kompetanse i praksis gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. I barnehagen er mange barn samlet, det gir barna en unik mulighet til å tilegne seg sosiale ferdigheter i samspill med andre barn og voksne.

Vennskap er viktig for å motvirke mobbing, og voksne er viktige rollemodeller og tilretteleggere for vennskap.

Vi vektlegger:

  • Respekt for barnet
  • Verdsette barnet
  • Vise forståelse for barnet
  • Barnet skal føle seg ønsket og at vi er glad i det!

Metoder vi vil bruke:

  • Blikkontakt
  • Positiv berøring
  • Gode opplevelser
  • Bruke navn
  • Medbestemmelse

Lek og læring:

Leken er en viktig del av hverdagen i barnehagen. I leken oppdager barna verden og det foregår mye læring og utvikling, særlig sosialt, språklig, emosjonelt og kognitivt.

Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Vi skal støtte barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og er nært sammenvevd med lek.

Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barns undring må møtes på en utfor-drende og utforskende måte slik at det danner grunnlaget for et aktivt og utviklendelæringsmiljø i barnehagen. Barnas egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for lærings-prosesser og temaer i barnehagen. Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring, er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold til barnas læringsprosesser. Det vil si at vi ønsker å møte hvert enkelt barn der de er og støtte dem videre i sin utvikling.

Vi vil legge til rette for god lek både inne og ute, slik at alle barn skal få positive erfaringer, opplevelser og samspill med andre barn i lek. Den voksen skal være til hjelp og støtte for barnet i leken, og eventuelt gå inn sammen med barnet i leken, på barnets premisser. Leken utvikles i takt med barnets alder og øvrige utvikling. Hos de aller minste ser vi parallelleken, der barn har glede av å leke med det samme i nærheten av hverandre. Deretter utvikles samleken som har flere elementer av samspill mellom barna og deretter vil barna gradvis tilføre mer fantasi og roller inn i leken. I tillegg oppsøker barn i ulike alder konstruksjonsleken, hvor barnet kan utvikle evne til å tenke struktur, mønster, balanse, rom og form. Hver av lekeformene krever at barnehagen skaper tid og rom og materialer for en god lek.

Barna i barnehagen skal få oppleve glede, erfaring og mestring gjennom lek og aktiviteter.

Leken er ett mål i seg selv og den er frivillig. Lek er en dyp rotet og naturlig utfoldelse for aktivitetens egenskyld. Leken er bearbeidelse av inntrykk og opplevelser. Leken er samspill med andre. Lek er viktig.

* Lek styrker selvtillit og selvbilde

* Leken fremmer initiativ og fantasi

* Leken er sosialt oppdragende

* Lek utvikler språk og motorikk

* Lek er spennende

* Lek skaper humor og glede

Vi skal også jobbe med prosjektet: «Vennskap og solidaritet med barn fra andre land» og følge opp «Handlingsplan mot mobbing»

Mobbing i barnehagen. Tiltak og forebygging

I Barnehagelovens §1 Formål står det at ¨Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Definisjon av mobbing

Som barnehage er vi forpliktet til å arbeide aktivt for å forhindre at barna i barnehagen opplever at de blir mobbet. Men hva er egentlig mobbing? Regjeringen utarbeidet et manifest mot mobbing, og en egen veileder som tar for seg mobbing i barnehagen. Her defineres mobbing slik ¨Vilkårlig erting er ikke mobbing. Konflikter og enkelttilfeller av slåssing og utestenging er heller ikke mobbing. Vi snakker altså ikke om mobbing når barn plutselig blir sinte på hverandre, tar leker fra hverandre eller springer opp i raseri over et eller annet, mobbing er langt mer alvorlig enn dette¨.

¨Mobbing i barnehagen dreier seg om at noen barn plages og fornedres systematisk. Midlene som brukes kan være slag og spark, ignorering, utestenging og erting. Men disse maktmidlene benyttes ikke tilfeldig, og de rammer ikke tilfeldig. De brukes systematisk over tid og rammer gjerne ett enkelt barn på avdelingen¨ (Barne- Og familiedepartementet, 2011, ss. 4-5).

Å forebygge mobbing

For å kunne forhindre at mobbing forekommer, er et av de viktigste kriteriene at barnehagepersonale er aktive og deltagende i barnas aktiviteter. Personalet må ha oversikt over barnegruppen og det enkelte barn. Ved å delta aktivt i barnas lek, vil personalet kunne fungere som veiledere for barna og barnegruppen. Og vi vil være til stedet i situasjoner hvor mobbing kan forkomme, og ta tak i det som skjer der og da før det utarter seg.

Personalet skal også fremstå som gode rollemodeller for barna. Ved å ha en respektfull og anerkjennende tone mellom kollegene, vil barna også oppfatte dette.

Som konkrete forebyggingstiltak har vi blant annet grupper på tvers av avdelingene. Dette vil kunne bidra til at alle barn får større muligheter til å finne venner med felles interesser og knytte relasjoner på tvers av alder, kjønn og lignende. Noe som igjen vil føre til økt trivsel for det enkelte barn. Ved å ha samlinger med vennskap og følelser som tema, vil vi som personalet også kunne bidra til at barna får en økt forståelse for de andre barnas følelser, og dernest å utvikle empati, respekt og forståelse for det de andre barna måtte føle.

Gjennom god og trygg tilknytning til barna, vil vi som personale også gjøre oss tilgjengelig som støttespillere for barna. De vil da være trygge på at de kan komme til oss dersom de opplever at de selv eller andre blir mobbet.

Vi må også ha klare regler og grenser for hva som er akseptabel adferd og hvordan vi skal behandle hverandre. Dette er viktig i alle relasjoner, som mellom barn, mellom voksne og mellom barn - voksen relasjon.

Tiltak når mobbing forekommer

Observere og undersøke situasjonen. Dersom krenkende atferd eller mobbing forekommer, skal personalet bruke tid på observere situasjoner hvor partene er sammen.

• Samtale med begge parter. Personalet skal gå i dialog med alle de involverte i situasjonen, for å avklare hva som har skjedd, hvorfor og hvordan de ulike partene har opplevd situasjonen

• Informere foreldre/foresatte. Personalet skal ta kontakt med foreldrene/foresatte til barna som har vært involvert i situasjonen. Dette for at barnet/a som har vært utsatt for mobbingen/krenkende atferd, skal oppleve støtte både i barnehagen og hjemme. Foreldre/foresatte til de som har utført mobbingen/krenkende atferd skal i dialog med personalet komme til enighet om hvordan de skal håndtere situasjonen.

• Oppfølging. Personalet skal føre tett oppfølging av de involverte partene. Foreta observasjoner, og ha jevnlig dialog med de berørte barna.

• Om nødvendig søke råd/hjelp fra eksterne samarbeidspartnere. Dersom det stadig oppstår situasjoner med mobbing/krenkende atferd, vil barnehagen søke råd og hjelp hos ekstern ekspertise

• Videre oppfølging. Personalet skal fortsette å ha dialog med de berørte barna og foreldre/foresatte så lenge situasjonen vedvarer. Og dersom det vedvarer gjennom barnehagetiden, skal barnehagen også informere skolen hvor de aktuelle barna skal begynne.

Sjekkliste om miljøet i barnehagen:

Er miljøet preget av gjensidig omsorg, anerkjennelse og varme, eller preges det av mye erting og kritiske kommentarer til og om hverandre? Er miljøet i hovedsak inkluderende, eller preges det ofte av ekskludering av enkeltbarn? Er samspillet barna imellom preget av klare sosiale hierarkier eller av likeverdighet og veksling av hvem som bestemmer og hvem som til enhver tid får være med?

Er det en trygg og avslappet tone preget av humor, spontanitet, oppmuntring og glede over hverandres mestring, eller er miljøet snarere preget av prestasjonskrav og konkurrerende holdninger til hverandre.

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 12

Brosjyre "Mobbing i barnehagen"

Samarbeid med barnets hjem:

For å tilby en god barnehage til barns beste er vi avhengig av et godt og nært samarbeid med barnets hjem. Vi har fokus på fire verdier i vårt foreldresamarbeid.

1) Trygghet

Foreldre har mange følelser rundt det å skulle forlate barnet sitt i barnehagen, opplevelsen av at barnet er trygt og ivaretatt og sett på en god måte er viktig. For å skape trygghet vil vi:

  • Ha en ærlig og tydelig daglig kommunikasjon med foreldrene
  • Følge opp foreldrenes innspill
  • Legge vekt på god kommunikasjon og samarbeid innad i personalet
  • Være tilgjengelige for barna
  • Bruke primærkontakter for å skape trygg tilknytning

2) Raushet

Oppstart i barnehage er en stor forandring for barnet og det er mange mennesker å bli

kjent med, rutiner man skal forstå og barnet skal finne sin plass i barnegruppa. Den

første tiden i barnehagen behøver både barn og foreldre ekstra mye tålmodighet og

forståelse - det skal vi som barnehagen by raust på!

For å skape raushet vil vi legge vekt på:

  • At alle barn skal inkluderes, både nye og gamle
  • Raushet i møte med ulike foreldre og deres forventninger og behov
  • Å være rause med hverandre i personalet

3) Ydmykhet

I møte med barn og foreldre er det viktig å lytte og være ydmyk og ikke bare være

opptatt av hva vi vet og kan og våre rutiner. Foreldrene kjenner sitt barn og vi vil stille

gode spørsmål.

  • Vi vil være lyttende i møte med foreldre og barn
  • Vi har alltid noe å lære

4) Det unike barnet

Hvert barn skal kjenne seg unikt og velkommen. For å oppnå det vil vi:

  • Hver dag la alle barn få høre navnet sitt brukt positivt
  • Hver dag la alle barn oppleve positiv fysisk kontakt fra voksne
  • Hver dag la alle barn oppleve positiv øyenkontakt fra voksen
  • Bruke god tid på å bli kjent

Barnehagen tar initiativ til følgende møtepunkter. Utover dette kan foreldre selv ta kontakt dersom det er behov for det.

  • Daglig samtale ved henting og levering
  • Samtale mellom foreldre og kontaktperson ved oppstart i barnehagen
  • Utviklingssamtaler
  • Foreldremøte

Danning:

Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre. Og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverden og til å se seg selv som et verdifullt medlem av at større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering, samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer og mulighet til å utvikle kunnskaper og ferdigheter. De må få støtte til å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling.

I Einerhaugen Barnehage jobber vi med danning gjennom:

  • Voksne som er lydhøre for barnas innspill og behov.
  • Betydningsfulle voksne som både støtter og utfordrer barnet.
  • Bevisst arbeid med rammeplanens 7 fagområder.

Flerkulturell barnehage og kultur:

Vi ønsker fellesskap og inkludering av det enkelte barn i gruppen. I det ligger blant annet respekt, likeverd og anerkjennelse.

I følge rammeplanene skal vi arbeide for å utvikle interesse og respekt for mennesker med ulik kulturell bakgrunn og religion. I arbeidet med det ukjente legger vi grunnlag for at barn kan vokse opp med vidsyn og respekt for mangfold i samfunnet. Barn som får positive erfaringer av ulike kulturmøter i barnehagen vil ta dette med seg videre i livet.

Kultur handler om arv og tradisjoner. Det innebærer å skape, levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur beskrives som den måten menneskene har ordnet sin tilværelse på. Mange av barna i barnehagen vil vokse opp med to eller flere kulturer som en del av sin identitet. Det er større likheter mellom menneskene enn forskjeller. Det er derfor like viktig å arbeide med likheter som med forskjeller i kulturer.

Felleskap og mangfold

Barnehagen har en lange tradisjon med Internasjonalt arbeid, gjennom Forut. Visjonen er " Å glede oss over felleskapet og mangfoldet". Dette skjer i sept/ oktober og avsluttes med Høstfest/Forutkafe!

Vi legger vekt på to verdier; toleranse (vennskap, forståelse og likeverd) og nysgjerrighet på det ukjente. Dette gjøres gjennom smaker, lukter, musikk, dans, fortellinger og eventyr.

Overgang barnehage - skole:

De eldste barna i barnehagen får et helt spesielt år i Einerhaugen Barnehage. De har nemlig tilgang til egen minibuss og en 9 seter til dispensasjon. Dette gjør at de kan dra på fantastiske oppdagelsesturer i Bergen/omegn. Friluftsliv står øverst på planen, samt kunnskap om dyr, fugler, fisk, innsekter og naturen i sin helhet. Ikke minst er det populært med overnattingstur til Herdla, der bl. annet nyfødte kalver, fisk, krabbe og ørn venter på oss.

Det siste året er og et forberedende år til skolestart. Målet er å skape positiv forventning til skolestart. Vi vektlegger at opplegget i gruppen Blåmann skal være utfordrende, lærerike og skole forberedende.

Noen tema

  • Tallkjennskap
  • Kjennskap til alfabetet
  • Begreper (ordlyd og forståelse)
  • Høytlesing
  • Trygg trafikk (Vi bruker materialet om beltedyret Tarkus og vennene hans)
  • Brannvern
  • Demokrati og medvirkning
  • Førskoleklubben er med i planleggingen av arrangement i barnehagen. Barna får trening i å uttrykke egne ønsker og delta på en konstruktiv måte. De får trening i å komme til enighet og å ta ansvar.
  • Kroppen vår
  • Ta ansvar for egne ting
  • Ta hensyn til hverandre
  • Empati
  • Vennskap

Vi legger opp til et besøk på Skranevatnet/Aurdalslia skole i løpet av våren. Forskning viser at det

viktigste er ikke hvilken skole de besøker, men at barna får erfaring med hva en skole er og

hvordan den kan se ut. Vi tar kontakt med skoler der det er behov for overgangssamtale og

informasjons-overføring. Dette skjer alltid etter foresattes samtykke.

Barns medvirkning

Barn har rett til medvirkning i barnehagen, det innebærer at alle barn skal vi sett og hørt utifra ønsker og behov. Det er viktig å vise at vi tar barn på alvor og lytter til hva de har å si. De skal oppleve at de har innflytelse på dagen.

I barnehagen får barnet blant annet medvirkning i:

  • Barn blir hørt og respektert i daglig kommunikasjon
  • Vi jobber med utgangspunkt i barnas spor og interesser.
  • 5 åringene deltar i planlegging av de ulike arrangementene. Blant annet har de ansvar for Lucia feiringen i barnehagen, sommerfest og Forut-kafe.

Personalsamarbeid og kompetanseheving:

Einerhaugen Barnehage skal være et godt sted å arbeide. Vi jobber kontinuerlig for åpenhet og kommunikasjon innad i personalgruppen. Hele personalgruppen er en ressurs for huset. Det er derfor viktig å få fram den enkeltes kompetanse og interesser.

Årlige gjennomfører vi medarbeidersamtale, jobbsamtale og mer uformelle samtaler. I tillegg har vi avdelingsledermøter ca hver annen uke, og avdelingsmøter etter behov. Vi har og personalmøter på kveldstid og 5 planleggingsdager i året. Disse dagene går ofte til kursing og ellers til intern planlegging og arbeid på den enkelte avdeling.

Vi ønske å være en barnehage i utvikling, og driver systematisk veiledning og kompetanse heving.

Det gjør vi gjennom:

  • Fast veiledning av nyutdannede barnehagelærere
  • Rolleavklaringsmøter for ansatte i barnehagelærerstilling
  • Faglig fokus på ledermøter
  • Veiledning ved behov
  • Hele personalet deltar på relevante kurs på planleggingsdagene.

Mål:

• Ansatte som trives på jobb.

• Ansatte som er positive og gir av seg selv.

• Ansatte som er trygge og som kan samarbeide med alle.

• Ansatte som gir råd og ansvar til andre, også nye medarbeidere.

Arbeidsmåter:

• Gjøre hverandre oppmerksom på hvor viktig rolle alle og enhver har.

• Jobbe for å ha en god tone oss imellom!

• Skille mellom det private og det profesjonelle, vi er på jobb.

• Jobbe for å få en positiv innstilling hos oss, ved å ta opp temaet, minne hverandre på det, gå foran med et godt eksempel osv

Unngå kritiske uttalelser og utvetydige meninger der det ikke hører hjemme.

Det gjør noe med alle å måtte høre! Enten en ønsker det eller ikke.

Vurdering:

I løpet av året vurderer og evaluerer personalet sitt arbeid kontinuerlig. Vi vil også ta i bruk observasjoner; hvem, hva og hvordan diskuteres. Barna skal høres, bruk av barneintervju kan være et godt hjelpemiddel.

Det evalueres i forhold til;

Pedagogisk innhold

Barn/barn

Barn/voksen

Voksen /voksen

Voksen/foreldre

Evalueringsarbeid tydeliggjør behov for endringer og videreutvikling av barnehagens

virksomhet. Det gir oss jevnlig mulighet til å være selvreflekterende og stille kritiske

spørsmål.

Hver måned sendes det ut månedsplan/brev, hvor personalet sier noe månedens planer og om hvordan det gikk forrige måned, hvilke spor/interesser vi ser hos barna og om vi eventuelt skal jobbe videre med det vi jobbet med sist måned. I tillegg kommer det bursdager, spesielle beskjeder og ting som vi feirer. Ellers kan foreldre finne dokumentasjonene på oppslagstavlene, og ikke minst inne på itslearning- på hvilke prosjekter som jobbes med.

Våre samarbeidspartnere:

Pedagogisks psykologisk tjeneste (PPT): Det kan søkes om spesialpedagogiske midler

Tidlig innsats (TI): Barnehagen kan søke veiledning vedrørende enkeltbarn eller barnegruppa

Senter for flerspråklige barn og unge (FBU): Vi søker om tospråklige assistenter til støtte i

norskutvikling

Helsestasjonene og Helsestasjonens familiesenter: Bistår med råd og veiledning

Barnevernet: Barnehagen har meldeplikt til barnevernet ved bekymring, men kan også drøfte

saker anonymt

De 7 fagområdene:

I løpet av barnas tid i barnehagen, fra oppstart til slutt ved skolestart, skal vi jobbe med de 7 fagområdene. Hva og hvordan avhenger av barnas alder og modning, men vi vil prøve å ha en progresjon i arbeidet. En del av fagområdene vil vi ta som prosjekt. I år vil vi for eksempel ha temaarbeid: De 7 verdensdelene. Her kan vi f.eks få inn språk, kultur og naturfag. Om høsten har vi tema om barn fra andre land, meg selv, vennskap/mobbing, arbeidsplasser i nærmiljøet osv. Om vinteren har vi prosjekt om ant, rom og form. Våren er det planting, forsøk, tema om fugler/trær/blomster osv. Bare på en tur er vi innom flere mål ang kropp, bevegelse og helse. Osv.

For å se progresjon i temaene har vi laget mål for hver aldersgruppe, innen hvert av de 7 fagområdene. Ved årets slutt vil vi vurdere mål og metode. Hva har vi fått gjennomført? Hvordan gikk det og hva vil vi forandre til neste år.

Under hvert fagområde finner dere informasjon om hvordan vi jobber med de ulike aldersgruppene innenfor de ulike fagområdene.

Kommunikasjon, språk og tekst:

Gjennom kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna:

• Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

• Videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker er variert ordforråd

• Bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær

• Får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler og som inspirasjon til fabulering og nyskapning

Vi benytter TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling). Det er et observasjonsverktøy som kartlegger barns språkutvikling. Det hjelper personalet til å fokusere på barns språkutvikling. Skjema brukes når vi eller foreldre, evt PPT/skole ønsker det. Da vil vi i utviklingssamtaler gå gjennom skjema slik at foreldrene får et bilde på hvor barnet er språklig. Skjema tar for seg områder som samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig bevissthet, uttale og ord produksjon. Alt ut fra alder. Det er et internt dokument for personalet. Dersom dere ikke ønsker at vi gjennomfører tras på ditt barn, vær da vennlig å gi beskjed til personalet.

De fleste som har lest for barn i førskolealder har merket seg at de ofte liker å lese samme bok om og om igjen, og at de er fulle av spørsmål og kommentarer til bildene i boken og handlingen. De har også ofte assosiasjoner til eget liv gjennom bøker. Dialogisk lesing handler om å fremme denne type aktivitet rundt billedbøker hos barn i dialog med en voksen. Dialogisk lesing brukes hovedsakelig i alderen 2-4 år (eller kanskje andre aldersgrupper dersom det er andrespråk-lærende eller barn med spesielle behov).

I dialogisk lesing bruker man en billedbok som utgangspunktet for interaksjon mellom barn og voksen. Metoden er egnet for små grupper på 3-5 barn. Den voksne skal spille en mer aktiv rolle enn man vanligvis gjør i høytlesing, hvor den voksne leser høyt uten dialog eller bare fra tid til annen stiller et spørsmål til innholdet i boken.

Hovedfokuset i dialogisk lesing er altså ikke egentlig lesingen i seg selv (siden svært få barn i alderen 2-4 forstår lange komplekse tekster), men samtalen mellom barna og den voksne. Gode bøker for dialogisk lesing har mange bilder med detaljer og ikke nødvendigvis mye eller kompleks tekst.)

Gjennom dialogisk lesing får vi jobbet systematisk med fagområdet; kommunikasjon, språk

og tekst. Dialogisk lesing handler om å lese bøker flere ganger, og samtale med barna om

bøkene. Forskning viser at det å snakke med barna om innholdet og språket i boka gir bedre

resultat i forhold til barns språkutvikling og språkforståelse.

0-2 år

• Daglig tilgang til enkle bøker/ billedbøker/ pekebøker

• Rim/regler/sanger.

• Tilgang til ulike puslespill.

• Fokus på tidlig samspills-ferdigheter

• Samlingsstund med korte historier med konkreter

• Aktiviteter som stimulerer munnmotorikk

• Sette ord på følelser

3 år

• Daglig tilgang til bøker med tekst, lengre fortellinger

• Bruk av memoryspill

• Bli kjent med sin egen bokstav

• Bli kjent med tall 1-2-3, knyttet til konkrete rim/sanger/regler

• Bruke Snakkepakken med fokusord og tema-samlinger som styrker ordforråd

• Fokus på begreper om farger, mengdeord, kontrastord

• Dialogisk lesning

• Bruk av pc/smartskjerm, med spill som fremmer ordforråd

4 år

• Daglig tilgang til bøker med tekst, lengre fortellinger

• Bruk av spill som krever samarbeid og konsentrasjon

• Rim/regler/sanger.

• Samlingsstund med lengre historier

• Dialogisk lesing

• Bruk av tallrekken og tilgang på materiale med tallsymbol

• Tilgang på materiale med alfabetet

• Fokus på begreper om antall, rom og form

• Gjenkjenne ordbilde av eget navn

5 år

• Høytlesning fra bøker uten bilder/fortsettelseshistorier

• Bruk av spill som krever samarbeid og konsentrasjon

• Mer avanserte rim og regler, barna får lage egne rim

• Barna skal få lage egne historier og bøker med bilder og tekst

• Bruk av Språksprell

• Oppøve evnen til å forstå humor og lek med språket; vitser, rimord og gåter

• Kunne utføre beskjeder der flere handlinger skal utføres

• Kunne skrive sitt eget navn

Kropp, bevegelse og helse:

Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna

• Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring

• Skaffe seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer

• Videreutvikle sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet

• Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv i ulike årstider.

• Utvikle gleden ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og få en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen.

• Utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og at alle er forskjellige.

• Får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og kosthold.

0-2 år

• Oppleve mestring i å krabbe, rulle, krype, gå på variert underlag

• Bevisstgjøring av egen kropp, navngi kroppsdeler

• Turer i nærmiljøet

• Sangleker/ bevegelsesleker

• Bruk av rytmeinstrumenter

• Dans og bevegelse

• Stellesituasjon brukes til rim/regler og humor om kropp

• Inspirere til potte/dotrening

• Selvstendighet og vane for å vaske hender

• Bruk av små baller

• Oppleve glede i ulike typer vær

3 år

• Hinderløyper inne og ute

• Økende selvstendighet i hygiene

• Bruk av baller i ulike størrelser

• Fokus på å løfte, dra og dytte på naturmaterialer i skogen

• Barna skal oppleve økende mestring i påkledning

• Ha kropp som tema og utforske kroppens ulike funksjoner

• Fast turdag hver uke - utvide horisonten etterhvert

• Øve på å hinke og hoppe med samlede ben

4 år

• Klare å kle på seg selv

• Selvstendig i hygiene

• Kunne smøre sin egen mat

• Fokus på sunt kosthold og gode matvaner og forstå litt om næring

• Bruke skogen til å klatre og å løpe i ulendt terreng

• Fokus på ulike måter å styrke balanse i barnehagen og i naturen

• Gode matvaner og hygiene

• Sangleker

• Fast turdag hver uke

• Tur til Fysak

• Kjenne glede over ro og hvile

5 år

• Utvide forståelse for ernæring og helsegevinster

• Grunnleggende førstehjelp og bruk av nødnummer

• Lage mat på tur

• Bruk av hoppetau

• Regellek og ulike idretter med lag

• Sykkelrenn/ Stafett el.l

• Tur til Fysak

• Gå en langtur en gang i uken, for eksempel Smøråsen rundt, Fanafjellet opp, tur rundt Hordnesskogen ol.

• Fokus på finmotoriske øvelser som klipping (lage collage) og et godt blyantgrep

Kunst, kultur og kreativitet:

Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna får ulike erfaringer innen kunst, kultur og kreativitet. De skal og:

• Styrke sin kulturelle identitet og sitt personlige uttrykk.

• Ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede

• Utvikle sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet.

• Utvikle elementær kunnskap om teknikk og form for å kunne utrykke seg estetisk i musikk, sang dans og drama.

• Opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse

0-2 år

• Fokus på sanseopplevelser med ulike materialer

• Presenterer ulike materialer, som f eks fingermaling, modellerkitt ol- og teknikker i formingsaktiviteter

• Være opptatt av å stimulere barnas fantasi og kreativitet.

• Gi dem sanseopplevelser

• Dramatisere et eventyr, f. eks Bukkene Bruse

• La barna bli kjent med norsk kultur gjennom eventyr, sanger, rim og regler.

• La dem få bruke rytmeinstrumenter

3 år

• Sang, musikk, dans og bruk av flere instrumenter

• Fokus på de kulturer og land som er representert på avdelingen.

• Glede over å bruke gjenbruksmateriale til kreative prosesser, lage ting

• Rikelig med utkledningstøy- plass til rollelek

• Bli kjent med farger og blanding av farger

• Bruk av naturmateriale - gjerne lage en utstilling

4 år

• Tilgjengelig formingsmateriell i barnas synsfelt.

• Deltakelse på kulturelle arrangementer i nærmiljøet og i barnehagen

• Bli inspirert av en kjent kunstner/ kunstprosjekt

• Bli inspirert til utvidelse av rollelek

• Få mulighet til å framføre et eventyr/forestilling/historie

• Oppleve teater/ se en forestilling

• Oppleve å spille instrument i samklang med andre barn

• Få erfaring ang Fargelære, primærfargene rød, blå og gul

5 år

• Bruk av ulike materialer og teknikker i formingsaktiviteter.

• Lett tilgjengelig formingsmateriell som barna kan hente selv

• Oppleve kulturelle arrangementer i nærmiljøet og i barnehagen

• Opptatt av å stimulere barnas fantasi og kreativitet.

• Lære om de ulike land og kulturer som er representert på avdelingene

• Bli kjent med en komponist og oppleve klassisk musikk - Siljustølprogrammet

• Få kjennskap til ny/gammel arkitektur

Natur, miljø og teknikk:

Gjennom natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna

• Blir kjent med naturen.

• Opplever gleden ved å ferdes i naturen få innsikt i samspillet i naturen.

• Får erfaring og kunnskap om dyr og vekster.

• Lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden.

0-2 år

• Bruke naturmaterialer i formingsaktiviteter.

• Korte turer i nærmiljøet

• Fokus på naturopplevelser i barns synsfelt som insekter, blomster, bær, snegler osv

• La barna få tid til å undre seg over det vi finner underveis

• Bevistgjøring om vær

• Lukt og lyder i naturen

• Prosjekt: Vann- hvordan ulike gjenstander forholder seg i vann, hva synker? Hva flyter?

3 år

• Bevistgjøring om årstidene

• Bruke skogen til ulike opplevelser

• Bli kjent med hvilke dyr som beveger seg i nærmiljøet

• Lære å ha respekt for naturen, ikke ødelegge en maurtue eller drepe småkryp

• Bruke forstørrelsesglass i naturen

• Naturfaglige eksperimenter med vann/is/smelte/damp/koke

4 år

• Lage mat i naturen

• Delta i ryddeaksjon.

• Bevisst bruk av naturen når vi er på tur gjennom å ta med søppel tilbake fra tur.

• Forståelse for miljøvern

• Fokus på å ta vare på naturen

• Bli kjent med fuglelyder

• Bli kjent med navn på trær og vekster i nærmiljø

• Naturfaglige eksperiment med fokus på vekt, mengde og lengde og volum

• Bli kjent med prosessen å plante, vanne og gro

• Fokus på teknikk i umiddelbar nærhet, av og på knapp, vannkran, lysbryter mm

5 år

• Barna får oppleve naturen og undre seg over naturens mangfold.( Eks: Prosjekter om dyr/ insekter/ natur).

• Lengre turer i nærmiljøet.

• Vi sår/planter

• Bruke kunnskapsbøker og faktabøker for å forstå mer om naturen

• Kunnskap om hvor mat kommer fra

• Bli kjent med ulike dyrespor som finnes i nærmiljø/turskogen

• Ta i bruk tekniske hjelpemidler.

• Ulike typer naturfaglige forsøk flettes inn i tema som jobbes med gjennom året, f eks Når fryser vann til is? Hva skal til for at et frø skal spire osv.

• Besøke VilVite

• Bruk av pc til å finne informasjon

Etikk, religion og filosofi:

Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna

• Erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger.

• Tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier

• Utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet.

• Får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen

• Får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner

• Får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen

• Blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn

0-2 år

• Legge grunnlag for utvikling av respekt og toleranse for andre

• Fokus på vennskap og empati

• Forstå mitt og ditt- hjelpe til i konfliktsituasjoner, finne bra løsninger

• Være med på prosjektet: «Forut» - barn i andre land

• Filosofere på et enkelt nivå

3 år

• Snakke om barnas ulike religiøse høytider med utgangspunkt i barnets erfaringer

• Bli kjent med de kristne høytidene gjennom bruk av fortellinger og sanger og symboler

• Delta på julegudstjeneste i kirken

• Bruke bøker for å stimulere til filosofiske samtale

4 år

• Bli kjent med verdiene som finnes i de kristne høytidene

• Ha bøker tilgjengelig som har fokus på filosofi

• Gi høytider og merkedager en historisk forankring

• Oppleve glede over mangfold

5 år

• Fokus på konfliktløsning og egne etiske vurderinger

• Tilrettelegging for undring og samtale omkring ulike religioner og livssyn

• Internasjonalt perspektiv på kristne høytider - hvordan feires f.eks jul i andre land?

• Fokus på likeverd og toleranse og rettferdighet

• Forståelse av innhold i begreper som rett og galt - hvorfor er noe rett og galt?

Nærmiljø og samfunn:

Gjennom arbeidet med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna

• Utvikler tillit til egen deltakelse i og mulighet til påvirkning av fellesskapet.

• Erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap.

• Blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet.

• Opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter.

• Blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn.

• Utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett.

0-2 år

• Tema: Meg selv, familien min. Hvem er jeg, hvor bor jeg og hvem er familien min

• Forskjell og likhet mellom gutter og jenter.

• Bli kjent med andre tradisjoner og levesett (Forut)

• Brannvernuke

3 år

• Bli kjent med lekeplasser i nærmiljøet

• Mestre turtaking

• Bil kjent med familiene på avdelingen, ulike hus, ulike familier

• Bli kjent med andre tradisjoner og levesett (Forut)

• Brannvernuke

4 år

• Ta buss/bybane til byen/ Fysak

• Handle på butikken i nærmiljøet

• Medvirkning på felles arrangement

• Kunne navn på måneder og ukedager

• Bli kjent med andre tradisjoner og levesett (Forut)

• Brannvernuke

5 år

• Få varierte erfaringer av hva som finnes i nærmiljøet

• Ha kunnskap om Bergen

• Besøke skolene i nærmiljøet

• La barna bli kjent med andre land og deres utfordringer

• Har en aktiv rolle på Forutfesten, i forhold til salg av produkter.

• Forståelse for natur og landskap i nærmiljø (by og land)

• Bli bevist likestilling mellom kjønn

• Delta i planlegging av arrangement og oppleve demokratiske prosesser og å ta ansvar

• Bli kjent med klokka og tidsbegreper

• La barna erfare demokrati, at et flertall kan overprøve den enkelte. La de bli presentert for flere valg og la dem erfare konsekvensene av de valgene de har tatt.

• Turtaking, lære å lytte til hverandre og selv ytre

• Brannvernuke

Antall, rom og form:

Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna

• Opplever glede over å utforske og leke med tall og former

• Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper

• Erfarer, utforsker og leker med form og mønster

• Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne

• Erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering

0-2 år

• Sortering av leker og materiell (farger, størrelse)

• Rim, regler, sanger og eventyr med fokus på telling/tall/mengde/rekkefølge

• Se på størrelser, liten-mellom og stor: F eks Bukkene Bruse

• Variert materiale til konstruksjonslek, puslespill og byggklosser

3 år

• Deltakelse i borddekking

• Visuelle erfaringer med geometriske figurer, leter etter former i naturen

• Visuell tilgang på tallsymboler

• Delta i baking

• Erfare sortering og kategorisering

• Kims lek

4 år

• Fokus på matematiske begreper (kvadrat, sirkel, liten/stor osv).

• Bruk av mattekassen

• Vi bruker telleregler og sanger, eventyr: Geitekillingen som kunne telle til 10

• Bygger med duplo/lego

• Vi sorterer i former etter størrelser og former gjennom rydding av leker

• Vi besøker VilVite

5 år

• Tilgang til spill som yatzy, kort og terningspill

• Bli kjent med sjakk

• Tilgang til materiale/spill som stimulerer til å oppøve matematikk

• Bli kjent med bruk av kart

• Kunne egen adresse med husnummer

• Bruke mattesekken

• Vi besøker VilVite

• Lære begrepene; Sirkel, kvadrat og rektangel

• Gjenkjenne geometriske former i natur og nærmiljø (formjakt med kamera)

Dokumentasjon:

Gjennom dokumentasjon vil vi synliggjøre hverdagen i barnehagen. Dokumentasjon gir rom

for gode samtaler mellom barn og voksne, og gir foreldre innblikk i hverdagen. Internt i barnehagen brukes også dokumentasjonen til å vurdere det arbeidet som blir gjort.

I Einerhaugen Barnehage dokumenterer vi gjennom:

• Foto

• Tekst

• Ulike IKT verktøy, som PC og Ipad

• Utstillinger

Andre områder vi vektlegger:

Språkstimulering:

Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Språk har stor betydning for den følelsesmessige, sosiale og intellektuelle utviklingen. Språk læreres ikke automatisk ved at barn oppholder seg i barnehage eller skole. Så enkelt er det ikke. Å lære språk tar tid, og det er ikke nok å høre det. Dersom språk skal utvikles, må barna føle at det er nyttig for dem. For at de skal få lyst til å bruke språket, og stadig beherske det bedre, må det være i språklig samspill med andre barn og voksne. De må erfare at de forstår, og at andre ser på dem som samtalepartnere. Da vil de kunne spørre, svare og fortelle.

Det er nødvendig med felles begrepsforståelse for at vi skal forstå hverandre. Når vi snakker sammen, er vi avhengig av at vi legger det samme i det vi sier. Mange barn oppfatter ikke meningsinnholdet, fordi de ikke har tilegnet seg nok begreper. De kan gjerne delvis forså, men skjønner ikke hva hvert ord betyr. Det å få et ordforråd er ikke bare evnen til å si ordene. Barn må lære hva ordene betyr og hva de står for.

Det å lære seg et begrep er en komplisert læringsprosess. Barn vil ikke tilegne seg og bruke begrep bare fordi de hører dem ofte. Begrepet må først og fremst være noe meningsfylt og nødvendig for barns hverdag. De må ha interesse av å lære det, og dernest må de få erfaring med begrepet. Først da vil ordet få mening og bli et forståelig begrep.

Barn lærer de hverdagslige begrepene i forbindelse med situasjoner i "her og nå" opplevelser. Innlærte begrep fra hverdagen er grunnlaget for å forstå og bruke språket. Språklig tilegnelse bør foregå hele dagen, i alle situasjoner. Et ord må sies mange ganger før det blir nyttig.

Barn med forskjellig morsmål, alder og språkforståelse er avhengige av at voksne skaper og tilrettelegger et språklig utgangspunkt for dem. Det er en god støtte å få oppleve språket gjennom flere sanser. Ved å bruke tredimensjonalt materiell for å synliggjøre et ord, vil barna få en variert informasjon om nye begreper gjennom syn, hørsel og følesans. Se, høre, bevege seg, ta på ting og gjøre noe med ting. Når vi forstår det vi hører og ser, er det ikke til å unngå at vi får en forståelse av språket. Uansett morsmål, så leker de fleste barn. I leken vil barn møtes og oppleve fellesskap. Leken blir dermed en viktig innfallsport. For at barn skal bli engasjerte og få tro på seg selv, er det viktig at den voksne er leken og viser entusiasme og glede. En metode som er mye brukt, TPR (Total Physical Respons) går ut på å svare med kroppen. Språket knyttes til handling, f. eks klapp på hodet!, Legg katten i sekken! Kjør bilen under stolen! Da kan barna vise at de har forstått uten selv å si noe, og ikke minst, de opplever mestring meget tidlig i språktilegnelsen. Det er faktisk på denne måten vi som små barn lærer vårt eget morsmål.

De fleste barn trenger hjelp og støtte for å utvikle et godt språk. Førskolealderen er den aller viktigste utviklingsperioden for språktilegnelse. Derfor vil vi legge til rette for et godt språkmiljø for alle barna her. Barnehagen har kjøpt inn "Snakkepakken", et verktøy for språkutvikling i barnehage og tidlig skolealder. Målet her er at det skal være gøy, derfor er lek og fantasi vektlagt i Snakkepakkens innhold.

I tillegg til planlegging og gjennomføring, er det viktig at du setter ord på det du og barna gjør når dere er sammen. Samtidig er det fint om du kan gjøre budskapet tydelig ved å bruke mimikk, blikk, variert stemme, gester og tegn. For at alt skal gjøres så forståelig som mulig, er det til stor hjelp å bruke flest mulig nøkkelord for å synliggjøre det du vil formidle. I "Snakkepakken" er det mange gjenstander, som du kan bruke for å synliggjøre nøkkelord. Til f.eks sangen "God morgen alle sammen" vil du finne det du trenger for å vise nøkkelordene. Far, mor, søster, bror finner du i dukkefamilien. Trær, blomster, fugler, sol kan du tegne på mini-flipoveren eller på whiteboarden. Pek på riktig gjenstand mens sangen blir sunget. Dette hjelper barna til en større forståelse av sangens innhold. Etter hvert vil barna selv kunne peke på de riktige nøkkelordene.

Hjelpemidler: "Snakkepakken", Språksprell", "Tras" og "Lær meg norsk før skolestart" og Bergen språkstimuleringsprogram.

Tradisjoner og fester:

Høst- og Forutfest, advent, juleverksted og juleavslutning, karneval, fastelavensfest, påskeverksted, Temafest og Sommerfest. Vi er alltid åpen for en fest - enten det er bamsefest, dinofest, skumlefest, sjørøverfest ell. Det er litt opp til barna og det som rører seg i gruppen.

Prosjektarbeid:

Målet er å bygge prosjektarbeidet på de ulike fagområdene som f.eks mattematikk, fysikk, forsøk, drama, forming osv.

Lekeland:

Når regnet virkelig setter inn, og det er kaldt og surt, er det fint å ta en tur til Lekeland. Vi drar i grupper dit, med barn fra 2 - 4 år.

Tur til VILVITE

De eldste barna besøker VILVITE, her står utforskertrang øverst på listen.

Tur til Akvariet i Bergen

I løpet av året er de eldste på besøk på Akvariet. Der lærer vi mye interessant om livet i havet. Dessuten er det mating av krokodiller og små søte silkeaper også.

Turer, aktiviteter:

Med egen buss og 9-seter kommer de eldste seg lett rundt om på flotte turer. Om vinteren reiser vi på fellestur til Gimmeland, en liten bondegård. Om sommeren reiser vi på felles tur til Melkeviken. Andre steder vi bruker mye er Siljustøl, Smøråsen, Hordnesskogen, Fysak, biblioteket og div. museum.

Tur til Herdla

Hver vår reiser vi med 5 åringene på en 2 dagers overnattingstur. Der nyter vi livet med bading både inne/ute, fisketurer, krabbefangst, båttur med mer.

Alle avdelingene jobber med:

  • Pedagogisk dokumentasjon. Vi samler inn dokumentasjon; bilder, historier, tegninger, videoklipp osv.
  • Vurderingsoppgaver med intervju, observasjon, praksisfortellinger m. m som metoder.
  • Vurdering av egen praksis. Øve på å gi hverandre flere tilbakemeldinger, både positive og mindre positive.

Samarbeid på tvers:

Personalets erfaringer med samarbeid på tvers av avdelingene er svært positive. Vi har ikke som mål at avdelingene skal være helt like, at de skal ha det samme opplegget og de samme aktiviteter, men at vi kan samarbeide omkring ulike tema, og på den måten opparbeide et fellesskap for alle.

Mål:

  • Skape gode relasjoner mellom barn og voksne og mellom små og store barn på tvers av avdelingene.
  • Større stabilitet for barna fra de begynner i barnehagen. De blir kjent med barn og voksne i hele barnehagen.
  • Større variasjon i arbeidet for de voksne.
  • Mer og bedre samarbeid mellom de voksne.
  • Mer fleksibel bruk av personalressursene, for eksempel ved sykdom.
  • Mer fleksibel bruk av rom, materiale og utstyr.

Arbeidsmåter/organisering:

  • "Åpne dører", både i bokstavlig og i overført betydning.
  • Beholde avdelingstilhørighet for barn, personale og foreldre.
  • Dele barna opp i grupper, med små og store barn sammen eller barn i samme alder.

Avdelingenes rammer, mål og planer:

Arbeid med lek og vennskap:

Mål:

  • Gi barna rom og tid til lek
  • Lære barna å vise omsorg for hverandre og hjelpe andre.
  • La barna få utvikle vennskapsforhold.
  • Utvikle godt fellesskap og klima både på egen avdeling og felles på huset.

Arbeidsmåter:

  • Barna skal oppleve de voksne som tydelige, omsorgsfulle og gode modeller.
  • Fast kontaktperson; en voksen har ansvar for hver "sine" barn. Dette sikrer kontakt/oppfølging av enkeltbarn.
  • Vektlegge språk; sette ord på følelser, bruke språket i konflikter.
  • Rose barna, gi tilbakemelding på positive sosiale handlinger.
  • Dele barna i smågrupper.
  • Hjelpe barna ut av konflikter, ta i bruk her-og-nå situasjoner.
  • Bruke drama/rollespill.
  • Temaprosjekt.

Vurdering:

  • Er det rom og tid nok til lek på din avdeling?
  • Har alle en eller flere venner? Er det noen som faller utenfor?
  • Har vi et åpent og godt klima på egen avdeling og felles på huset?

Dette barnehageåret arbeider vi særlig med:

Språk og realfag

Lek og vennskap

Natur og friluftsliv

HMS

Vurdering av egen praksis

Videreutvikle en god lagånd.

Kurs vi har deltatt på/ skal delta på:

Temakveld, inspirasjonskurs:"Kunsten å si nei, med god samvittighet! Ved Torill Malmedal.

Språksprell - språkstimulering i barnehagen ved Anne Marit Valle og Ann Karin Orset.

Samspill-metoden: "Dialog", teoretisk påfyll ved Sigrid Hviding.

Motivasjonskurs: Motivasjon og arbeidsglede ved Magnar Kleiven.

Attføring og sykefravær ved Knut Ulleberg

Kursrekke m. Borgestadklinikken; "Barn av psykisk syke og rusmiddelmisbrukene foreldre".

Kursing It`s learning.

Brannvernkurs for alle, Førstehjelpskurs for alle,

Svømme- og livredningskurs: Kenneth, Mette, Kristin og Mari

Studietur 2011, Danmark: Besøkte en utelivsbarnehage. Tips-ideer.

Fortell med meg, inspirasjon til lek, samvær og språkstimulering med 1-3 åringene.

Hvor ble det av leken? Utviklingsforum.

Det skal være gøy å være ute, Natur og undervisning AS

Ia bedrift, og hvordan redusere sykefraværet og øke trivsel på arb.plassen

Studietur 2014, Stockholm. Tips og ideer, pedagogisk dokumentasjon

Mattesekken. Kenneth, Mette, Penni og Mari

Språkstimulering, fremmedspråklige barn. Mette, Sissel og Ellen.

Mobbing, finnes det i barnehagen? V. Nuria Moe

Overgang fra barnehage til skole. Kenneth, Mari, Ellen.

Fysioterapeut-trening/kurs-hva må vi være obs på? Med Dorthe fra BHT

"Den profesjonelle barnehagearbeider" ved Einar Øverenget (Fagdag)

«La mæ få klar det sjøl» ved Ellen Marie Skjølsvolder

«Små fortellinger om engasjement» - om veien til mer bevisste og modigere voksne, ved Tippo.no

Hvordan bruke sang for å fremme barns språkutvikling? Fagdag

Grønne tanker, glade barn, både gjennom PPT og felles kurs på kveldstid

Nøkkelen til livsglede og lærelyst

Snakkepakken

Sammen for kvalitet- Realfag i barnehagen, fagdag

Kurs om seksuelle overgrep, vold- felles for alle på kveldstid

Kurs med Kari Pape: Den nye rammeplanen- planleggingsdag

Språkstimulering for alle, men spesielt for fremmedspråklige. Veiledning og praksis, ved Sissel Lilletvedt.

Personalsamarbeid- konfliktløsning ved Elisabeth fra BHT, avdelingsledermøter og personalmøte

Implementering av rammeplanen- Ellen

Vennskap, forebygging av mobbing- v Åse Berit Hoffart:Temakveld ansatte/foreldre

Førstehjelp og brannvernkurs + livreddende svømmekurs, 2018

Studietur til Italia, Reggio Emilia filosofi og gjennomføring i praksis.

Bærekraftig utvikling- gjenbruk og Reggio Emilia verksted.

Utviklingsprosjekt 2018-19: Inspirerende leke og læringsmiljø for alle barn.

Oversikt over felles aktiviteter for dette barnehageåret.

MÅNED:

AKTIVITETER

BARN:

FORELDRE:

JANUAR

Rolig oppstart etter juleferien.

En runde for alle på Lekeland eller VILVITE.

FEBRUAR

Vi driver forskning! Prosjektoppgave.

Antall, rom og form.

Fastelaven-fest/markering.

15.02:-Oppsigelsesfrist dersom barnet skal slutte før skolestart.

15.02:-Søknadsfrist hvis dere ønsker endring av plass.

MARS

Vintertur for 4-5 åringene med Blåmann.

Kunst, kultur og kreativitet.

APRIL

Så og plante i minidrivhus.

Markering av påsken.

Dugnad

MAI

Temafest.

Uteliv.

Markering av 17. mai.

Overnattingstur for 5 åringene.

17. mai arrangement på Skranevatnet skole for de som vil. FAU leder har ansvar for å ta med fane/ føre gjengen J

JUNI

Sommertur til Melkeviken

Div. avslutninger på avdelingene.

Sommerfest i barnehagen.

Foreldre inviteres til å være med på sommertur.

Sommerfest arrangert av FAU og personalet.

JULI

Barnehagen er stengt de 2 siste ukene i juli. Betalingsfri. Husk mat/drikke.

SEPTEMBER

Tilvenningstid.

Oppstart av tur- og aktivitetsgrupper.

Fellessamling hver fredag. Brannvern.

Tilvenningstid

Foreldremøte

OKTOBER

Fotografen kommer.

Meg selv, vennskap, familien min, arbeidsplasser i nærmiljøet, barn fra andre land mm

Foreldre inviteres til Høstfest

NOVEMBER

Høstfest/Solidaritetskafe`.

Avdelingene inviterer på noe å spise/drikke og det blir salgsboder på fellesrom (inntektene går til Forut)

Dugnad i begynnelsen av mnd.

DESEMBER

Advent/juleforberedelser.

Pynte juletreet på "Suitellet".

Juleverksted

Gårdsbesøk

Lucia markering.

Avslutning med julegrøt og dans rundt juletreet.

Foreldre inviteres til å være med på gårdsbesøk.

Lucia-frokost med foreldre/barn/personale i barnehagen.Skriv inn tekst her